Søsknene Torarin og Svalin Sætereng ønsket seg en hest å ri på, men fikk i stedet to kameler. I dag kan de ikke tenke seg å bytte.
Deler av denne artikkelen har vært publisert i VGs samarbeidsavis iTromsø.
– Folk blir sjokkerte når de hører at vi har kameler, men jeg synes det er helt normalt, sier Svalin Sætereng (16).
Dokumentarfilmen «Kamel» har kinopremiere 15. februar. Den handler om familien Sætereng og hvordan de av alle ting endte opp med to kameler et godt stykke nord for polarsirkelen.
Mongolske pukkelrygger
Det er altså på en stor øy lengst nord i Norge, på den nordøstlige delen av Sørøya, at kamelene og familien deres holder til. I lille Akkarfjord, en bygd med rundt 80 innbyggere – pluss altså to mongolske kameler.
Derfor reiser familien til Mongolia og finner en ekte kameltrener som blir med tilbake til Akkarfjord, der det viser seg at den mongolske treneren kanskje har litt andre metoder enn vi ville brukt her hjemme.
Når vi møter familien Sætereng, er de i Tromsø i forbindelse med visningen av filmen på TIFF – Tromsø internasjonale filmfestival. Av naturlige grunner valgte familien å ikke ta med seg kamelene.
– Vi er skikkelige nervøse og spente på tilbakemeldingene. Det er jo en slags utlevering av oss, sier pappa Øystein Kvaløy Sætereng.
– Det er den rå og usminkede sannheten, legger mamma Oddveig Dirge Sætereng til.
Filmstjernene uteble
De to mongolske baktriakamelene skal være de eneste kamelene i Norge som ikke bor i dyrepark, og muligens de eneste som bor over den arktiske grensen. Den tykke ullen sørger for at kamelene kan leve med kuldegrader langt under det man opplever i Akkarfjord.
Hjemme i Mongolia brukes kamelene til ridning, ullen brukes til klær og melken egner seg godt for laktoseintolerante. Kamelens ull har også blitt til luer og votter hos familien Sætereng.
– Kamelene er de største stjernene i filmen, sier regissør Karl Emil Rikardsen.
Siden 2014 har han jobbet med dokumentarfilmen, etter at han fikk nyss om den spesielle historien om kamelene til familien Sætereng.
– Sommeren 2014 var jeg i Akkarfjord, og så at dette var et filmprosjekt.
Filmen hadde urpremiere i bygda for et par uker siden, på et nedlagt lakseslakteri. Bygdekinoen som skulle stå for visningen ble værfast i Alta på grunn av stengt vei over Sennalandet.
– Vi måtte improvisere og viste filmen fra PC-en, sier Rikardsen.
Familien Sætereng bodde i Hammerfest før de flyttet til Sørøya. Dit flyttet de blant annet fordi de hadde lyst på dyr.
– Sørøya ville gi oss flere muligheter. Vi ville ha ordentlige dyr, ikke bare hund. Vi snakket om hest, men den ville kreve mye stell og varm stall. Kameler trenger ikke hus, de kan gå ute året rundt, sier Øystein Kvaløy Sætereng.
Fant kameler i Sverige
De undersøkte muligheten for å få kamel fra dyreparken i Kristiansand, men de hadde ikke noen til overs. Så undersøkte de hvor i Europa det var mulig å få tak i kameler, og endte hos en kameloppdretter på Öland i Sør-Sverige.
De måtte registrere seg som importører av dyrene, og med ferskt førerkort og innkjøpt lastebil med henger, kjørte de sørover. Tilbake fra Sverige kom de med to kameler på syv og ni måneder, som snart skulle få navnene Bor og Bestla.
Dro til Mongolia
Neste utfordring ble å finne ut hvordan dyrene skulle trenes.
– Ingen i Norge kunne lære oss det. For å lære av noen som kan kameler, måtte vi til Mongolia. Det var utrolig spennende. Vi levde sammen med kameltreneren i tre uker, og bodde hos en nomadefamilie i en jurt i tre uker, sier Øystein og Oddveig Sætereng.
Vurderer oppdrett
Ektefellene driver designbyrået Spor Design, mens satser også på etablering av et økofilosofisk kultursenter.
– Vi jobber med noe vi kaller Polaroasen. Vi brenner for å legge til rette for at folk kan leve i pakt med naturen.
– Skal dere satse på kameloppdrett?
– Kanskje vi skal ha det som biinntekt. Foreløpig har det bare vært utgifter.
Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no
Følg også Familieklubben på Facebook
Vil du lese mer? Bli medlem i dag! Helt gratis.
