Fikk sjokkbeskjed: – Jeg hulkegråt over bolledeigen

KREFT MED SPREDNING: Monica Lund Osther har skrevet en bok for både foreldre og barn om hvordan snakke om det man helst aldri vil snakke om. Her med datteren Ella. Foto: Maria Aarli-Grøndalen/VG

Hvordan forteller du barna at legen har gitt mamma en forferdelig beskjed? Monica Lund Osther vet mer om dette enn hun skulle ønske.

Da hun først fikk beskjed om at hun hadde brystkreft i 2013, kom det som lyn fra klar himmel. Monica Lund Osther (43) sto midt i en skilsmisse og bodde alene med barna, Ella og Marcus, som da var to og fire år. Hun hadde også akkurat kapret drømmejobben, og så lyst på fremtiden.

– Jeg følte meg superfrisk da jeg gikk inn døren hos legen. Jeg kom nydusjet og rett fra trening. Men da jeg gikk ut igjen, var det som kreftpasient, sier hun til VG Familieklubben.

– Fantasien kan være verre

Kreftdiagnosen passet ikke inn for en som gledet seg sånn over livet, som var personlig trener og daværende leder på treningssenteret Heming IL. Hun var jo kjempesterk både fysisk og psykisk!

– Det ble veldig viktig for meg å ha fokus på å være den mammaen som jeg ønsket å være for barna mine, og å opprettholde en normal hverdag. Sydommen skulle ikke få ta over, sier hun.

Men ettersom hun kort tid etter skulle gjennom to cellegiftkurer, var det aldri noe alternativ ikke å fortelle.

TETT FORHOLD: – For de aller fineste i livet mitt har det å leve i en krise blitt det normale. Det kan jeg ikke endre. Men jeg kan forsøke å gjøre det enklere å håndtere denne krisen, sier Monica. Her sammen med datteren Ella (9). Foto: Maria Aarli-Grøndalen/VG

– Det vondeste er å fortelle dårlige nyheter til de som er deg nær. Du vet det vil gjøre dem triste, redde og bekymret, det kan synes fristende å la være å si noe. Man vil jo helst slippe å snakke om alvorlig sykdom. Men selv om sannheten kan være brutal, kan barnas fantasi være enda verre, påpeker hun.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Kunne ikke stå oppreist

Og det som uansett er helt umulig å skjule, er hva en slik kreftbehandling gjør med kroppen:

Håret skulle falle av. Hun skulle i en periode bli så dårlig at hun ikke kunne stå oppreist. Brystene måtte opereres bort og hun måtte gjennom stråling.

– Det var vanskelig å føle seg som en god mamma, da, sier Monica. 

Hennes egen mor kom familien til unnsetning og flyttet inn i den tøffeste perioden med cellegiftbehandling.

– Det ble en kjempefin måte for barna å bygge et enda nærere forhold til mormoren sin på, sier Monica, som har en bemerkelsesverdig evne til å se det positive i alt.

Og etter cellegiftkurene skulle det bli enda mer grunn til å være positiv: Snart var Monica i overraskende god form.

Løp maraton 

Håret kom tilbake. Hun løp maraton i København.

– Det maratonløpet var min beste treningsopplevelse noensinne, jeg smilte fra start til mål, sier hun. 

Og oppturene fortsatte. Hun ble erklært kreftfri. Sommeren 2015 traff hun Christian Osther, som nå er hennes ektemann. 

FANT KJÆRLIGHETEN: Monica Lund Osther traff Christian Osther sommeren 2015. Påsken 2016 fikk hun påvist spredning av kreften, og paret giftet seg sommeren 2017 på Mallorca. Foto: Maria Aarli-Grøndalen/VG

– I en lang periode glemte vi at jeg var syk, sier hun.

«Mellom to og ti år» 

Men påsken 2016 fikk hun beskjeden alle som har hatt kreft frykter aller mest: Kreften hadde spredd seg til skjelettet. 

– Legen sa rett ut at han ikke kunne kurere meg, men at det fantes medikamenter som antagelig kunne holde kreften i sjakk en periode. Han anslo mellom to og ti år, forteller Monica.

– Det var en brutal beskjed å få, det var drittøft. Men gjennom venner og bekjente fikk jeg høre om krefttilfeller som hadde levd både 18 og 25 år, så jeg var fortsatt positiv, sier hun.

Hun var i god form og hadde alle forutsetninger: «Kan de, så kan jeg,» tenkte hun. Og i det stille undret hun seg over sykdommen som stjal fra livet hennes.

– Det er umulig å kjenne det på kroppen hva som kommer. Ofte har de gangene jeg har følt meg best, vært de gangene jeg har fått dårligst nyheter, sier Monica. 

Laget liste

Sammen med familien satte hun seg ned og laget hun en liste over ting de ønsket å gjøre sammen.

– Sett at jeg nå bare hadde to år igjen sammen med familien min, hva syntes vi alle sammen at det var viktig å få oppleve, spør hun retorisk.

Det ble en travel tid, med få ledige helger.

les også
Når mor eller far blir alvorlig syk: – Viktig å være ærlig

– Personlig var jeg aller mest opptatt av å skape et godt nettverk for barna for fremtiden. Jeg tegnet meg opp som klassekontakt og vi holdt store halloween-fester. Og så ble det mange reiser. I løpet av to år dro vi til Legoland og til Disney World i Orlando, vi reiste til reisekassen var tom. Christian og jeg giftet oss på Mallorca, omgitt av hele familien, forteller hun.

GODT GIFT: Bryllupet mellom Monica og Christian Osther sto i herlig storfamiliekaos på Mallorca. - Stedet var egentlig fullbooket, så de ba oss om å utsette. Det var første og siste gang jeg brukte «kreftkortet», sier Monica. Foto: Privat

Om kreften skulle vise seg å være uhelbredelig, var hun en like uhelbredelig livsnyter som alltid. Hun følte seg forelsket og elsket, stolt over barn og bonusbarn.

Livet var godt. Kun kontrollene som Monica gikk på hver tredje måned, var en guffen påminnelse om det tøffe de hadde vært gjennom.

Men så ringte legen.

Mistet langtidsperspektivet

Hun sto hjemme på kjøkkenet og bakte boller til fotballavslutning, da telefonen kom. Det var dagen før en rutinekontroll i oktober 2018.

– Legen sa at de siste prøvesvarene var uklare. Han sa det var ting som kunne tyde på at det var ytterligere kreftspredning. Da jeg la på, hulkegråt jeg over bolledeigen, skikkelig ugly-cried, sier Monica. 

Samtidig forsvant langtidsperspektivet hennes, da hun dagen etter fikk bekreftet at kreften hadde spredd seg til indre organer. Hun gruet seg nok en gang for å dele nyheten med alle dem som heiet på henne, alle dem hun visste ville bli lei seg for å få en så negativ beskjed. 

– I mitt hode hadde jeg 25 år til sammen med familien min, men nå så jeg de årene bare rase vekk. Kreft rammer så mange flere enn en selv, sier hun, og rister på hodet.

Hun trappet ned på jobben. Kjøpte hund. Undret seg over hvordan hun kunne gjøre det best mulig for barna sine, dersom hun likevel ikke hadde så lang tid igjen sammen med dem.

Barn tåler sannheten

For barna ser hun fortsatt ikke syk ut, hun virker som den samme gamle. Og det er jo nettopp slik hun føler seg.

Men hvordan forteller man barna at legen sier mamma er blitt dårligere, når hun ser ut som vanlig?

les også
– Smertelig klar over hvor heldig jeg er

– Sannheten gjør vondt, men den kan også skape trygghet. Barn tåler sannheten bedre enn vi tror. Å snakke om sykdom og død kan være skremmende og ensomt, det var det for meg. Så jeg søkte etter litteratur om hvordan snakke om det vi helst vil slippe å snakke om.

Men noe litteratur om nettopp dette, fant hun ikke.

– Jeg opparbeidet meg etter hvert mye erfaring med å snakke med barna om sykdom, og fikk tilbakemelding fra sykepleiere og legen på Ullevål om at vi hadde en fin måte å snakke om vanskelige temaer på, sier hun.

RØRENDE SAMTALE: - Hvis du dør, mamma, da skal jeg kaste ut alle lekene fra rommet mitt og bare ha bilder av deg der, sa Monicas datter, Ella (9). Foto: Maria Aarli-Grøndalen/VG

Skrev bok

les også
Sykehusjul ga Emilie (16) en hjertevarm idé

Så døde barnas bestemor på farsiden. Monica bestemte seg da for å skrive en bok om å snakke om sorg med barn, som bygger på samtalene hun hadde med barna Ella og Marcus (10) like i etterkant av bestemors død.

Hun gikk bort bare fire dager etter at Monica fikk beskjed om at kreften nok en gang hadde spredd seg. «Når livet blir trist», heter boken. Datteren har fått navnet Stella i teksten, hun er derfor med på deler av samtalen VG Familieklubben har med mamma Monica.

– Foreldrene er de viktigste støttespillerne barna har i en slik situasjon. Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra andre i lignende situasjon, og fra helsepersonell som har savnet en bok om temaet.

– Mange opplever å miste sosialt nettverk, fordi det er vanskelig for dem rundt det å forholde seg til sykdom og død, sier hun.

STOR RESPONS: Her er bare noen av kortene med personlige beskjeder til Monika. Hun har fått dem fra andre i samme situasjon, og fra helsepersonell på Ullevål og på Radiumhospitalet, som savnet en bok som tar opp å snakke om tunge ting med barn. Foto: Maria Aarli-Grøndalen/VG

Boka er ment som en hjelp til å få til en normalisering av å leve med en alvorlig diagnose i familien, og gir blant annet råd om hvordan man kan få barn til å åpne seg.

– Vil mamma bli en engel?

les også
Kommentar: Alle barn kjenner noen med kreft. Vi må hjelpe dem å snakke om det.

– Vi fokuserer ikke på død og det vi ikke vet sikkert når blir, men på å være ærlige. Det er viktig for meg at barna skal bli respektert som pårørende. Barna liker å vite hva mamma har opplevd på kontroller, sier Monica.

Det er viktig å gi barna rom for å sette egne ord på det de lurer på, mener hun.

– Jeg lurte på om mamma ville bli en engel. Og om jeg kommer til å få treffe henne når jeg dør, sier Ella forsiktig mens hun ser på mammaen sin.

Hunden Lucky, familiens lille Yorkshire terrier, sitter tett inntil henne mens hun forteller. 

SKAFFET HUND: For Monica handler alt om å skape et maksimum av hverdagsglede. Hunden Lucky, en Yorkshire terrier på seks måneder, er det nyeste tilskuddet til familien. Ella synes Lucky er morsom. Foto: Maria Aarli-Grøndalen/VG

– Det var den aller såreste og mest hjerteskjærende samtalen vi har hatt. Det kom tårer, men det var fint også, særlig etterpå. Å gå med tingene inni seg er vanskelig også for barn, sier Monica og stryker datteren over håret.

Lov til å hyle av glede

Ofte er det om kveldene at de vanskeligste tankene kommer. Hva tenker Ella når hun er som aller reddest?

– Jeg er redd for at mamma skal bli borte, sier Ella, før hun løper sin vei på rosa joggesko.

Monica følger henne med øynene.

les også
Derfor bør barna kjede seg

– Jeg kan ikke endre situasjonen for henne, men jeg kan hjelpe henne å håndtere den. La henne vite at det er lov å snakke om dette, men at hun ikke må snakke om det hele tiden. Hun har lov til å glede seg over livet og til å hyle av glede mens hun hopper på trampoline. Vi har det fortsatt mest fint, alle sammen.

Nylig så hun filmen Aladdin på kino sammen med barna sine. Da de kom ut etterpå, sa Ella:

– Hvis jeg kunne fått ett eneste ønske av en ånd i en lampe, hadde det vært å gjøre mamma frisk!

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .