Fakta om foreldretyper – hvem er du?

Foto: Gorm Kallestad/ NTB Scanpix

Rydder du veien for barnet ditt, slik at det aldri skal møte problemer, eller legger du til rette for barnet ditt langt opp i ungdomsårene, og på den måten medvirker til at avkommet blir både bortskjemt og lite selvstendig? Her finner du oversikten over d

Den amerikanske utviklingspsykologen Diana Baumrind var pioner da hun i 1966 beskrev tre oppdragerstiler basert på grad av kjærlighet og disiplin, som ble utvidet av forskere i 1983 med en fjerde foreldretype. I hvilken kategori hører du hjemme? 

1. Autoritær: Avmålt og streng. Lite lydhør for barnets behov.

2. Autoritativ/myndig: Mye varme og engasjement. God struktur og tydelige grenser.

3. Ettergivende: Barna får kjærlighet, men får også gjøre som de vil.

4. Neglisjerende: Bryr seg hverken om hva barna gjør eller hvordan de har det.

les også
Norsk familieøkonomi: – Dette er den beste barneforsikringen

Modellen ovenfor skapte debatt og fikk både ris og ros. Mye av kritikken dreide seg om at kategoriene blir for unyanserte. I tillegg har samfunnsutviklingen gjort at flere foreldretyper har dukket opp. I dag er det trolig få som identifiserer seg med den fjerde foreldretypen, mens den autoritære med aksept for fysisk avstraffelse regnes som ganske utdatert i vestlige samfunn.

De mer moderne og nyere foreldretypene som har vært i søkelyset de siste 15 årene, fungerer som mer oppdaterte versjoner av Baumrinds tre aktive oppdragerstiler.

1. Tigerforeldre:

Introdusert i 2011 i boken «Kamprop fra en tigermor» av kinesisk-amerikanske Amy Chua. Krever at barna skal yte sitt beste på alle områder, være fremgangsrike og prestere maksimalt. De presser barna hardt på skolen og nøyer seg ikke med middelmådighet.

2. Nannyforeldre:

Begrepet dukket opp etter TV-programmet Supernanny, med bruk av familieråd og belønningssystemer, men også konsekvens, som timeout og frafall av goder ved regelbrudd. Klart inspirert av Baumrinds autoritative forelder – kjærlig og strukturert.

3. Kompisforeldre/frie tøyler [Free range]:

Her er det to underkategorier: de som gjør et bevisst valg, som vil at barna skal bestemme seg for å lære å ta beslutninger selv, og de foreldrene som bare lar det skure og gå, uten å blande seg inn i hverken lekser eller leggetid. Fellesnevner er at foreldrene er mer venn enn sjef, barna vil trolig gå på en smell her og der, men de får massevis av kjærlighet og støtte fra foreldrene når de trenger det.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

De siste 15 årene har foreldre gjort så mye for barna at eksperter mener vi får en generasjon «myke tenåringer», og foreldrene har fått flere navn:

A. Curlingforeldre:

Den danske barnepsykologen Bent Hougaard introduserte begrepet som beskriver foreldre som ligger flere skritt foran og intenst feier banen så barna raskt og smertefritt kan seile fram i livet. Han påpekte at å forveksle omsorg med service, kan føre til hjelpeløse barn. Også kalt gressklipperforeldre.

B. Helikopterforeldre:

Disse foreldrene er konstant tilstedeværende rundt og i barnas liv, blander seg inn i beste mening. Å sveve over og rundt småbarn er kanskje lurt, men for voksne barn kan det virke mot sin hensikt å vaske klærne deres, fylle opp fryseboksen, finne riktige venner, hjelpe dem å kjøpe leilighet og søke jobb for dem.

C. Snøplogforelderen:

En forelder som brøyter unna enhver hindring og fjerner alle spor så barnet ikke engang vet at det har vært utfordringer der. Også kalt bulldoserforeldre.

D. Sherpaforelderen:

Den allvitende følgesvennen og tilstedeværende guiden gjennom livet, som finner veien, bærer, sørger for alle behov og sikrer at målet nås.

I 2010 kom Ada Calhoun med boken «Instinctive parenting», en motreaksjon til alle bøker som til minste detalj beskrev den perfekte forelder. Grunnregelen er at det ikke finnes noen regler, bare følg magefølelsen. Hypotesen er at de fleste påvirkes mest av egen oppdragelse når de oppdrar barna sine, enten ved at de kopierer det egne foresatte gjorde eller at de prøver å gi barna den oppveksten de selv ikke fikk.

(Kilder: Diana Baumrind’s Prototypical Descriptions of 3 Parenting Styles (1966), «Unconditional Parenting» av Alfie Kohn (2005), The Conversation )

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale