Derfor skravler barnet ditt som en foss  

SKRAVLEBØTTE: Fire år gamle Marcus skravler fra morgen til kveld og pappa Michal Wszolek forsøker å henge med i svingene. Foto: Ingvild Kalland

Marcus (4) prater fra morgen til kveld. Her er ekspertens beste tips til hvordan du best kan samhandle med barn som elsker å skravle.

– Hva er det som snurrer rundt og rundt?

– Et hjul? 

– En banan i en vaskemaskin! 

Marcus (4) kaster seg bakover på gulvet i latter før han springer tilbake til puslespillet. 
 
– Den vitsen der, den har jeg hørt tusen ganger, gliser mamma.

les også
Malin Falch kåret til årets beste barnebokforfatter

Marte Lilleberre (28) og Michal Wszolek (34) sitter på gulvet med sønnen. Lekene er spredd utover stua og avslører at Marcus er glad i Lego, dinosaurer og bilen fra filmen Lynet McQueen. Et bilde av sistnevnte ligger i 250 deler på gulvet. 

Marcus er konsentrert mens han leter etter de riktige puslespillbrikkene. Samtidig forteller foreldrene om en særdeles snakkesalig gutt.     
 
– En dag her forleden snakket Marcus uten stopp fra han våknet på morgenen til han la hodet på puten. Ettersom vi begge jobber i barnehage, har vi unger som prater rundt oss dagen lang. Vi vet at det er vanlig blant fireåringer å prate mye, men det er jo klart at vi kan bli slitne. Det tror vi er en problemstilling mange foreldre har. 

HOLDER MUNN: Marcus og pappa avbildet i et lite øyeblikk der ingen av dem sier et ord. – Det er veldig typisk i tre-fireårsalderen at barnet snakker både på inn- og utpust. Grunnen til det, er at de enda ikke har lært å holde en tanke kun inni hodet sitt, slik vi voksne kan, sier samtaleterapeut og førskolelærer Anne Nielsen. Foto: Ingvild Kalland

Vanskelig å holde en tanke inni seg

Anne Nielsen. Foto: Privat
Anne Nielsen er utdannet førskolelærer, samtaleterapeut og forfatter, og har blant annet skrevet bøkene «Foreldrerollen» og «Hverdagslykke». 

– Det er ikke vanskelig å forstå at det kan være slitsomt med barn som skravler. Man kan ha en lang arbeidsdag bak seg og kjenne at tålmodigheten ikke er på topp. Glem da ikke at barnet er «innstilt» på å lære språk, og for å lære, må det snakke mye, sier Nielsen, og legger til: 

– Det er ikke barnet det er noe galt med når det babler i vei.

Nielsen mener at for at en fireåring skal få til å tenke skikkelig, må ordene komme helt ut. Barnet snakker, for da hører det selv hva det tenker.

– Det er veldig typisk i tre-fireårsalderen at barnet snakker både på inn- og utpust. Grunnen til det, er at de enda ikke har lært å holde en tanke kun inni hodet sitt, slik vi voksne kan.

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Showmann

Marcus plukker opp en brikke med et bilde av en nese. Plasserer den midt i ansiktet til «Lynet McQueen». Han har full kontroll på figurene og forteller engasjert. 

– Dette er Lynet McQueen, og han her heter Shu Todoriki og denne lastebilen heter Bill. Jeg har kjempemange biler, og en dinosaur! Vil du se rommet mitt? 

Den blonde gutten gestikulerer, fniser og hopper opp og ned så håret står til alle kanter. På rommet forteller Marcus i detalj om alle lekene sine. 

Av foreldrene beskrives han som en showmann. En gutt som elsker musikk og som synger samme sang mange ganger slik at han lærer seg teksten. 
 
– Og når han møter på ord han ikke kan, spør han hva de betyr. Å forklare en fireåring hva «splitter pine» betyr, er ikke enkelt, ler Marte.

IVRIG: – En dag her forleden snakket Marcus uten stopp fra han våknet på morgenen til han la hodet på puten, forteller mamma Marte Lilleberre. Foto: Ingvild Kalland

Foreldrene forteller at Marcus er tidlig i språkutviklingen. Han snakker tydelig og nesten uten stans. De påpeker at selv om det ikke er et direkte problem at Marcus skravler, vil det være gjenkjennelig for mange foreldre som er vant med å få ørene tutet fulle av babbel og spørsmål, at det kan være slitsomt. 

 – Jeg har 20 minutter alene i bilen på vei hjem fra jobb. Det er min avkobling i løpet av dagen. Da er det stille, for å si det slik, sier Marte mens hun ler og ser med et varmt blikk på sønnen. 

«Masete barn»

– Ofte mangler helhetsperspektivet i rådene til foreldrene i slike saker. Det er ikke sjelden jeg leser artikler der barnets atferd er «problemet», og at det må finnes en «løsning» slik at foreldrene skal ha det lettere i livene sine, sier Anne Nielsen. 

Hun mener at vår travle livsstil har skapt det mange omtaler som «problem med masete barn». Delvis på grunn av vårt fravær som foreldre, men også at vi har glemt at barn er barn. 
     
– For de foreldrene som blir slitne av barnet som prater mye, kan jeg trøste med at det kun er en periode og at det vanligvis vil gå over i femårsalderen.

Må prate for å lære

les også
Mila Kunis: - Barn er som svamper, og jeg banner, så da gjør de det og

Det vil variere hvor mye barn snakker, forklarer samtaleterapeut Nielsen. Noen barn er mer verbale og taleføre enn andre. Dagens generasjon blir som regel intenst språklig stimulert via foreldrene, som snakker mer med barna sine nå enn før. 

Nielsen mener det er viktig for barnets utvikling at det forstår språkkodene før skolealder. 

– Å forstå at en lyd er et ord som igjen har en mening, er det avgjørende at barnet forstår før det er fem år, for da lukkes det «utviklingsvinduet». Det er ved å få mye språktrening med voksne at språk læres. 

Samtidig påpeker Nielsen at det er mange utfordringer for dagens foreldre som trenger hvile etter jobb, men har sett lite til barnet som nå vil ha kontakt.

Uheldig avslapning

PRATER FOR Å LÆRE: – Å forstå at en lyd er et ord som igjen har en mening, er det avgjørende at barnet forstår før det er fem år, for da lukkes det «utviklingsvinduet». Det er ved å få mye språktrening med voksne at språk læres, sier Anne Nielsen. Foto: Marte Bjørgum 
– Ofte vil foreldrene slappe av ved at de setter seg med mobilen. Det er flere grunner til at dette kan være uheldig. For det første er det ikke hvile for hjernen å se på sosiale medier. For det andre føler barnet seg avvist når foreldrene «gjemmer seg» bak en skjerm. 

Noen foreldre tyr til premiering når barnet er stille. Nielsen mener at belønningssystemer i slike tilfeller fort kan bli manipulering. 

les også
Barnets første husdyr – dette må du vite

– Det barnet trenger, er ekte kontakt med den voksne. Hvis de avbryter, kan du si «Nå er det veldig viktig at jeg hører hva pappa sier», og flytt deretter blikket fra barnet og over på far. Da blir det faktisk den voksnes jobb ikke å la seg distrahere dersom barnet fortsetter å prate. Tvihold på oppmerksomheten med far helt til barnet har tatt meldingen om at pappa er like viktig som barnet. 

Nielsen mener at det er de voksne som har et problem hvis de lar seg distrahere av ungenes prat. 

– Det er en viktig sosial ferdighet å kunne ta og gi i en samtale, som både voksne og barn må øve på.

Desperat og apatisk

– Dersom de voksne overser barnet for mye, derimot, vil barnet til slutt bli desperat eller så apatisk at det gir opp, sier Nielsen. 

Derfor vil det være viktig å finne balansegangen mellom å gi oppmerksomhet til barnet, og å vise barnet at andre også trenger oppmerksomhet. 

les også
Slik barnesikrer du mobilen

– Når du gir noe oppmerksomhet, gir du det energi. Her ligger det et behov som er dypt forankret i barnet som handler om ren overlevelse. Barnet «må» bli hørt for å overleve, iallfall hvis man tar det ned på instinktnivå, sier samtaleterapeuten.

– Kontakten er så essensiell for barnets bevissthetsutvikling! Ikke bare for at de skal ha det hyggelig med den voksne, men for at de skal bli til et helt menneskes, sier Nielsen, og avslutter: 

– Den dagen tenåringen kun svarer med tunge grynt, kan det hende man savner barnet som med stor innlevelse fortalte den vitsen for femte gang. 

Fire tips til foreldre med snakkesalige barn

1. Ta vare på deg selv     
La barnet forstå hva som foregår inni deg når du setter grenser. Man kan si «det er kjempefint at du har så mye på hjertet, men akkurat nå trenger jeg en liten pause». Da føler ikke barnet seg avvist. Det motsatte vil være om du sukker oppgitt og gir uttrykk for at barnet er slitsomt. Det blir lettere å akseptere at barnet trenger sin plass når du klarer å ta vare på deg selv.

les også
«Klos», «plegging» og «spøkepølse»: Hva er din «familielekt»?

2. Bruk humor 
En god idé kan være å si noe morsomt som barnet kan relatere seg til. Du kan si: «Jeg ser at munnen din går opp og ned, men nå hører jeg ikke lenger hva du sier!» 
Eller: «Nå er det så mange ord inni hodet mitt at det bare renner ut, nå må jeg ha en liten pause». Du kan vise på klokken hvor lenge pausen skal vare, og si at dere kan finne på noe koselig sammen etterpå.

3. Time-out
Vent noen minutter før du hiver deg rundt med middagsmaset. La barnet få lande etter en lang dag i barnehagen. Barnet kan få «tanket opp» ny energi ved at dere sammen roer ned med kos og avslapning. Kanskje blir det lettere også for foreldrene å håndtere dagens ladning med historier etter at man har hatt en rolig timeout sammen. 

4. Når barnet er stille – ta initiativ til kontakt 
Grunnlaget for relasjonen med barnet blir lagt i denne perioden av livet. Barnet kan føle seg avvist når foreldrene er opptatte med mobilen. Når barnet er stille, kan man derfor frivillig ta kontakt for å vise interesse og tilgjengelighet. Når barnet ikke maser, skal du ikke rose det for at det har vært stille, men du kan tilnærme deg ved å si «Å, nå fikk jeg skikkelig lyst til å lese en bok sammen med deg!» 
Det kan oppleves ironisk at man, når barnet endelig er stille, skal oppsøke kontakt, men barn som opplever at foreldrene gir oppmerksomhet frivillig, slutter å mase. Ungen kan slappe av i visshet om at foreldrene er der uten at hun hele tiden er nødt til å prate eller løpe etter foreldrene for å få oppmerksomhet. Barnet «tanker opp kroppen» med kjærlighet og trygghet uten å ha mast om det.
Kilde: Anne Nielsen, samtaleterapeut, førskolelærer og forfatter

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .