Aldersgrenser på spill ignoreres: – Mange foreldre er naive

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Norske barn helt ned i tiårsalderen spiller dataspill med grov vold og seksuelt innhold. Hva gjør du når barna dine sier at «alle andre får lov»?

Årets Barn og medier-undersøkelse fra Medietilsynet viser at stadig flere – i hovedsak gutter – spiller dataspill med langt høyere aldersgrense enn sin egen alder.

Økningen blant gutter som spiller 18-årsgrensespill i aldersgruppa 9–11 år har økt fra 32 til 40 prosent prosent fra 2016 til 2018. Blant jentene er tallet stabilt på åtte prosent.

Men er det så nøye? Definitivt, mener eksperten Familieklubben har snakket med. Sammen har vi sett nærmere de mest populære spillene og appene blant barn for tiden.

Les også: Spilluttrykkene alle foreldre må kunne

«Alle andre får lov»
Blant spillene peker Grand Theft Auto, som har anbefalt 18-årsgrense, Call of Duty (18-årsgrense), Minecraft (7-årsgrense) og FIFA seg ut som de mest spilte.

Hege Kaspersen. Foto: Privat

Hege Kaspersen, konsulent for småbarnsforeldre og foredragsholder i medierådgiverorganisasjonen Barnevakten, forteller at barn ned i tiårsalderen spiller Grand Theft Auto.

– Barn tester grenser og ser hvor langt det er mulig å dra strikken. Grand Theft Auto (GTA) har seksuelt eksplisitt innhold med mye grov vold, men er også et respektert bilspill. Onlinespillet Call of Duty (COD) inneholder også grov vold. Begge spillene har anbefalt aldersgrense 18 år, men mange spiller disse før de er gamle nok. Det er nok flest gutter som dras mot disse spillene. Jentene er mer aktive på sosiale medier, sier Kaspersen.

– Hvorfor tillater noen foreldre at yngre barn spiller dette?

– Det er nok mange foreldre som er naive, og tenker at GTA er et bilspill. I tillegg gir de etter for press. «Alle andre får lov» er et godt brukt argument hos barna. Noen har eldre søsken eller en far som spiller det, sier Kaspersen.

Foto: NTB scanpix

Mangler kontroll
Langt fra alle foreldre har kontroll på hva barna spiller. Medietilsynets undersøkelse viser at mens seks prosent av foreldre med barn i alderen 9–11 år oppgir at de tror deres barn har spilt spill med høyere aldersgrense, sier 25 prosent av barna at de faktisk har gjort det.

Les også: Hva gjør du når barna BARE vil spille og se på TV?

Realistiske voldsscener
Foreldre har et ansvar for å følge opp barnas aktiviteter foran skjermen. Mange vet heller ikke hvor grove skildringer spillene har.

– GTA er et konsollspill der man for eksempel kan velge seg en knust flaske og gå rundt på gaten og drepe folk. Spillet har realistiske figurer og omgivelsene ser virkelige ut. Spørsmålet blir hvor tykk hud vi skal tillate at barna våre får? spør Kaspersen.

Call of Duty. Foto: Treyarch/Activision

Les også: Slik får du barna til å legge seg

Tidstyver og pengesluk
Også ansvaret for andre barn bør tas i betraktning når ens eget barn har spille med høyere aldersgrense. Barn som er på besøk kan oppleve det ubehagelig og få dårlig samvittighet hvis de spiller et spill de egentlig ikke får lov til, sier Kaspersen.

– Spill som Minecraft og FIFA er også populære, hva kan du fortelle om disse?

– Minecraft har sjuårsgrense, FIFA har treårsgrense. Noen spiller nok Minecraft selv om de ikke har fylt sju år, men dette har ikke voldelig innhold, slik som i spillene med 16- og 18-årsgrense. Minecraft er et lærerikt, morsomt spill, sier Kaspersen.

Les også: Slik får du en god samtale med barna

Hun understreker imidlertid at utfordringen med spill som Minecraft, er at de er en tidstyv, og at barna kan bli veldig avhengig av dem. 

– Vi anbefaler at foreldre er tydelige på tidsbruken. Vi vet at dette er noe det krangles mye om. Foreldre skal også være klar over at det kan være fristende å bruke penger i noen spill, eksempelvis spillepakker i FIFA, sier Kaspersen.

Les også: Bør man hjelpe barnet med å få venner?

POPULÆRT: Dataspillet Minecraft. Foto: Produsenten

Viktig hobby for mange
Barnevakten har ikke egne anbefalinger på tidsbruk, men viser blant andre til pedagogikkprofessor Rune Krumsviks anbefalinger: Barn under tre år bør ha lite skjermtid, fra tre år: opp til 45 minutt, fra fire til sju år: 40-60 minutt, fra åtte år: opp til to timer.

– Foreldrene må kjenne sitt barn, og prate om hvordan man vil ha det hjemme hos seg. Vi kan ikke gi fasiten. Foreldre er ansvarlige for at det er en balanse i hverdagen og at barna har tid til annet som er viktig for deres utvikling. «Mat og prat» er bra, så vi anbefaler også å spise måltider uten skjerm. Det å spille er en viktig hobby for mange barn, men hvis det tar all tid, de ikke er fysisk aktive og ikke møter vennene sine ansikt til ansikt, er det problematisk, sier Kaspersen.

Sårbar på sosiale medier
Mens gutter er i overvekt på bruk av spill som Grand Theft Auto, Call of Duty, Minecraft og FIFA, bruker jenter mer av tiden på sosiale medier som Snapchat, Instagram, Facebook og Musically. De sistnevnte er alle tre merket med 13 år i vilkårene, mens de i App store er merket 12 pluss – og i Google play med et utropstegn som betyr «parental guidance».

Les også: Nettmøte om barn og digitale medier

– Mange gutter og jenter har disse appene fra åtte-ni-årsalderen. Det er ofte masing som gjør at foreldre gir etter, og det er filtrene som frister. Det foreldrene ikke vet, er at det finnes mange filter-apper man kan leke seg med uten at man trenger å legge bildene ut på nett. Boomerang-appen er et godt eksempel på det. Kudos er også et bra alternativ for de yngste som har lyst til å dele og være kreative. Den kalles barnas Instagram og fungerer på lignende måte, bortsett fra at man ikke kan kommentere, sier Kaspersen.

– Hva er faremomentet med apper som Snapchat og Instagram?

– Det er et stort ansvar å la barn operere på sosiale medier. Barna blir stilt i sårbare situasjoner der de kan få kommentarer, eller de selv kan kommentere andre. Vi vet at det å snakke gjennom en skjerm gjør det enklere å skrive stygge ting og å misforstå, sier Kaspersen.

Foto: Skjermdump

– Foreldre må skaffe seg kunnskap  
Snapchat, Instagram, Facebook, Musically, men også onlinespill, som det populære spillet Clash of Clans, FIFA og Call of Duty, kan være arenaer hvor man kan kommunisere med fremmede. Voksne kan ta kontakt med barn og gi seg ut for å være noen andre enn de er.

Les også: Hvor tidlig bør barnet få mobil?

– Barn må lære nettvett fra de er små. Men det er en kontinuerlig prosess å følge opp barn på sosiale medier og spill. Foreldre må skaffe seg kunnskap, vise interesse, lære barna å sette grenser for seg selv og andre – og lære dem om rettigheter og forpliktelser på nett og til å ta smarte valg. Like viktig er det å være en voksen som de stoler på og kommer til når noe er dumt og vanskelig, sier Kaspersen.

Les også: Slik barnesikrer du mobilen

Nettvett i hodet og hjertet
Men i hvor stor grad bør egentlig foreldre «snoke» på hva barna gjør på nett?

– Barn har rett til et privatliv, men foreldre har fortsatt et juridisk ansvar. Snakk med barna. Lær dem nettvett, så de får et filter i hodet og i hjertet. Når barna er 12–13 år bør de få ha meldingene og kommunikasjonen sin i fred. Snoking bør unngås. Helt i starten kan man kanskje ha avtaler om å få se gjennom telefonen, og så gjøre det sammen. Når barna blir eldre, holder det kanskje at du vet hvem de kommuniserer med. Men har man mistanke om mobbing eller kontakter som ikke er bra, stiller det seg annerledes, sier Kaspersen.

Les også: Uventet comeback for familiespillene

Mindre forskjeller hos de yngste
Medietilsynet viser til at gutter i større grad enn jenter spiller dataspill. Kaspersen understreker at også gutter bruker sosiale medier flittig.

– Forskjellen på hva gutter og jenter spiller er ikke stor når de er små. De yngste spiller for eksempel Fantorangen og leser interaktive bøker. Kjønnsforskjellen blir større jo eldre barna blir, og det som er typisk, er at jentene tyr til «omsorgsspillene», mens guttene liker mer lego-, duplo- og actionspill. Samtidig vil dette alltid ha variasjoner, understreker Kaspersen.

Les også: Er det galt å gi en treåring ipad?

Gode foreldrelinker
Kaspersen råder foreldre til å installere foreldrekontroll på alle spillenheter i huset, og til å sjekke ut nettsiden Snakkomspill.no. Barnevakten.no anmelder også apper, spill og filmer på sine nettsider. I tillegg har Barnevakten og Telenor også laget en leken øvelse med fokus på nettvett, den er tilgjengelig på telenor.no/mobillappen.  

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale