Her en dag ble Christoffer Schjelderup spurt om han følte på «feriepresset». Etter å ha lest denne teksten, trenger du ikke lenger lure på svaret.
Christoffer Schjelderup er komiker og far til en liten gutt – og blogger for VG Familieklubben.
Jeg snakket med noen mødre her om dagen og de spurte om vi følte på feriepresset. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønte helt hva de mente, men etter hvert som vi pratet, kom det jo frem at de følte på et slags press.
Om å reise til flotte steder. Gjøre noe fasjonabelt. Barna kan jo ikke få dårligere opplevelser enn de andre barna.
Kynisk og kald?
Jeg vet ikke om det bare er personligheten min eller genene, men jeg gir totalt f ...
Jeg vil kose meg i ferien. Og jeg tror småen bryr seg mindre, for han har aldri hørt om Disneyland. Tusenfryd er for skummelt og han liker ikke så godt vann i fjeset, så vi har lagt Sommerlandet i Bø på hyllen så lenge.
Vi tar en tur til Oslo og så reiser vi opp på fjellet når det passer. Han er tre.
Det ligger litt i bakhodet at å bruke titalls tusen på Kaptein Sabeltann i den alderen, mest sannsynlig ikke vil feste seg i hukommelsen hans.
Er jeg litt kjip når jeg tenker det er litt bortkastet? Altså ikke fullstendig skivebom, men jeg tenker – kynisk, kaldt og rasjonelt – på at man får litt mer valuta når poden er blitt syv. For det er jo et minne man investerer i, er det ikke?
Venter til presset kommer nedenfra
Kommer presset fra småen selv, blir det kanskje en annen sak. Jeg tipper det ikke går altfor lang tid før han synes...
