Det å ha dårlig råd i et samfunn hvor mange har et nokså høyt forbruk, er ikke morsomt – og også litt skambelagt, skriver vår blogger.
Siri Gjelsvik blogger for VG Familieklubben og på Seks og samliv.
«Nei, beklager. Jeg har ikke råd.» Hvor mange ganger har jeg sagt det i årene som har gått siden jeg bidro til skilsmissestatistikken? Jeg har ikke sagt det fullt så mange ganger som ungene vil ha det til, en del forespørsler ville jeg sagt nei til uansett om jeg hadde vært søkkrik. Men jeg har helt klart sagt det flere ganger enn jeg skulle ønske.
Det sier seg selv: Når husstanden består av nesten like mange, i hvert fall halvparten av tiden, mens antall voksne til å betjene lån og regninger går fra to til en, skal det godt gjøres å opprettholde kjøpekraften.
Les også: Huset er for stort den ene uka og for lite den neste
Og boligstandarden. Hvis inntekt og boliglån ikke passer overens, må man gjøre noe med en av delene. Det er dessverre lettere å krympe boliglånet enn å få sjefen til å doble lønna di. Det er veldig mye logikk i denne prosessen, uten at det var til særlig hjelp da jeg skulle finne en bolig jeg hadde...
