Da Maria Jørstad fikk trillinger sperret folk øynene opp da de møtte henne og ungene på gaten. For med fire barn på under tre år vekker man oppsikt.
Maria Nordø Jørstad er nå firebarnsmor og står bak Instagram-kontoen Triplets of Copenhagen, som har nesten 300.000 følgere.
At jeg skulle bli en vandrende sensasjon hadde jeg aldri i min villeste fantasi forestilt meg, men da jeg fikk vite at vi ventet trillinger skjønte jeg fort at det ville bli en realitet. Jeg husket plutselig selv en episode fra da jeg var gravid med min førstefødte og så en stakkars mann svettende dytte en trillingvogn opp en snødekt bakketopp, hvorpå jeg umiddelbart meddelte Anders: «Puh, glad det ikke er oss, haha!», samtidig som jeg lattermildt hysjet på moren og tanten min som kommenterte en anelse for høyt, siden trillingfaren tross alt bare befant seg snaue fem meter foran oss. Den som ler sist ler best, og så videre.
Kommentarene haglet
Allerede etter 23 uker så jeg høygravid ut. Gjennom sommeren fikk jeg nærmest daglig kommentarer om at fødselen måtte være like rundt hjørnet, hvorpå jeg fikk gleden av å gi dem dagens overraskelse ved å si at det faktisk var flere måneder til («Virkelig?!»), fordi det er tre («Er det trillinger?! Oi oi oi. Dere får det travelt!»)
Les også: Marias (36) trilling-mage går viralt
De siste ukene frem til keisersnittet i uke 36 var det tydelig at magen var langt utenfor normalen. Jeg likte best å gå i tettsittende topper og kjoler over magen, og med min i utgangspunktet slanke kroppsform sto den gigantiske magen rett ut og man kunne ikke engang se at jeg var gravid bakfra.
Jeg husker de sjokkerte blikkene til forbipasserende når den gigantiske magen dukket opp helt ut av det blå og merket hvordan menneskene på kjøpesenteret glodde, pekte og tydelig snakket om meg. Jeg fikk virkelig kjenne på kroppen hvordan det føles å være annerledes eller gjenkjennbar. Og jeg var ikke komfortabel med det.
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene
Du må logge inn eller opprette bruker for å se dette tilbudet.
Du må logge inn eller opprette bruker for å se dette tilbudet.
Maria Jørstad har tidligere skrevet om hvilke tanker som gikk gjennom hodet hennes da hun fikk vite at hun ventet trillinger.
De fem første månedene etter trillingene ble født kunne vi «gjemme» oss litt bak en tvillingvogn, siden tvillinger er såpass vanlig at de ikke vekker oppsikt lenger. Innimellom kunne vi glede en gammel tante eller småbarnsmor – som hadde tiden og interessen i å ta en titt ned i vognen – med den store trilling-overraskelsen, og de ble som regel både entusiastiske og rørt.
På tur med monsteret
Til slutt kom likevel tidspunktet da de var blitt for store for tvillingvognen, og vi måtte dra frem de to monster-barnevognene vi hadde anskaffet oss. Den ene en 108 cm bred variant med tre vogntopper på rad (så bred at den ikke kommer gjennom noen normale dører og må foldes sammen og bæres ut når den skal brukes), den andre en smalere variant (84 cm), som med sine to etasjers høyde gjør at jeg ikke kan se over toppen men må se fra side til side mens jeg triller for å ikke kjøre på noe eller noen (som for eksempel et lite barn, som en trillingmor jeg kjenner via Instagram hadde gjort et par ganger da hun trillet rundt med den på de trange fortauene i Paris!)
Les også: «Triplets of Copenhagen»-mamma: – Det var unntakstilstand
Tre på rad
Jomfruturen ble med vognen der de lå tre på rad, og vi var ganske spente der vi trillet av gårde på testtur en søndag formiddag i solskinn. Anders først med den brede lasten, og jeg etter med Mikael i sin vogn. Og herregud som vi fikk hoder til å vende seg! Vi stoppet et lite øyeblikk, og da var det noen som kastet seg over oss med én gang. Og mens vi sto der merket jeg blikkene og kunne tydelig høre all summingen og ordet «trillinger» rundt oss. Det var akkurat som om folk trodde vi var døve?! Min umiddelbare reaksjon var å bli fnisete og sjenert, samtidig som jeg også kjente på stolthet over de tre søte små i vognen.
Sirkus
Vi har nå funnet ut at hvis vi går litt fort, stirrer rett frem eller snakker med hverandre og har solbriller på, så får vi nesten alltid gå i fred og merker heller ikke all stirringen. Andre ganger er det også hyggelig å møte blikk, smile tilbake og småprate med folk som legger opp til prat. Etter hvert når barna er store nok til at forbipasserende ser på dem som en mer normal søskenflokk, vil nok oppmerksomheten uansett avta, så frem til den tid får vi heller prøve å bjuda på og bli trygge i rollen som den lokale sirkustroppen.
Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no
Følg også Familieklubben på Facebook
Vil du lese mer? Bli medlem i dag! Helt gratis.
