Blogg: Legg vekk amme-skammen

Marie Lunde. Foto: VG

«Ammepolitiet har tydeligvis betjenter overalt», skriver Marie Lunde. Her tar hun et oppgjør både med sin egen amme-skam, og med dem som driver den frem.

Marie Lunde blogger for VG Familieklubben og på Miss Lunde.

«Ammer du ham ikke?» spurte den nybakte mammaen på helsestasjonen og henviste til den halvfulle flasken jeg hadde fisket frem fra stellebagen.

«Nei, han tar ikke pupp, dessverre. Men jeg pumper, så han får morsmelk», forsikret jeg.

«Du vet at selve ammingen er vel så viktig som morsmelken? Kjempeviktig for tilknytningen mellom mor og barn. Du burde prøve hardere eller oppsøke profesjonell hjelp.» 

Ammepolitiet har tydeligvis betjenter overalt. 

Stemplet som avhopper

Jordmor-patruljen på sykehuset hadde allerede ved første mislykkede amming stemplet meg som en potensiell avhopper og ettertrykkelig gjort meg klar over fordelene ved å amme.

les også
Blogg: Gjemmer vi osten for stebarna? Virkelig?

Som om jeg ikke allerede var innstilt på å amme og hadde lest side opp og side ned om temaet på forhånd. Mens jeg gikk gravid, trålet jeg gjennom fagstoff om den magiske puppen og hvor beroligende, trøstende og søvndyssende det var for barnet å die. 

Forskere i Storbritannia hadde til og med funnet ut at 16-åringer som blir ammet i seks måneder eller mer som babyer, har mindre atferdsvansker og større sannsynlighet for å få gode karakterer på eksamener. Og noen brasilianske forskere kunne melde at personer som ammes i minst ett år, ofte tjener bedre som tredveåringer. 

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Du må eller for å se dette tilbudet.

Lykkehormoner i nesa og Rolls-Royce ammepute

Her var det både fremtidig lykke og suksess i spill, og ville ikke jeg gi barnet mine de beste kortene? Absolutt, men gutten jeg hadde født kunne ikke brydd seg mindre om de to hovne pattene som dinglet foran ansiktet hans. 

Les også: Velkommen til Hotell Mutter'n

Jeg hadde oppsøkt profesjonell hjelp gjennom sykehuset og fått ekstra ammeveiledning uten at det ga resultater. Jeg hadde prøvd alle mulige amme-stillinger, sett timevis med «How To’s» på YouTube, sprayet lykkehormoner i nesen og anskaffet Rolls Roycen av ammeputer, uten at barnet ville suge så mye som en dråpe. 

les også
Blogg: Er det barna eller jeg som går på skolen?

Men likevel følte jeg på skyld. For når muligheten var der for å gi barnet mitt den dokumentert beste starten på livet, hvorfor bare prøvde jeg ikke enda litt hardere? Hvorfor innhentet jeg ikke mer ekspertise? 

De hellige muggene

Det hjalp heller ikke en skamfull mor at et korstog av ammende mødre i blogger og på sosiale medier nærmest opphøyet seg selv og hverandre til helgener fordi de hadde ammet barna sine i både ett og to år.

Overalt dukket det opp bilder av flinke mammaer som satt og ammet sine velsignede små med salige blikk og hellige mugger, mens jeg satt skyldbetynget og misunnelig med mine slukne lefser og gren til duren av brystpumpen mens jeg trøstespiste spekeskinke og upasteurisert ost. 

Smugmating med morsmelkserstatning

les også
Blogg: Å kjøre livet på reservetank

På seksukerskontrollen hos legen brøt jeg sammen i gråt og bekjente mine synder. Jeg fortalte ham om den brystvegrende gutten, angsten min for flere mislykkede ammeforsøk og den forbudte morsmelkserstatningen som jeg lurte i barnet på kvelden fordi pumpingen gav så lite melk. 

«Spiser barnet og legger på seg normalt?» spurte legen.

«Ja, han vokser som han skal og har god appetitt», svarte jeg.

Legen så forvirret på meg. «Men hva er problemet da?» 

les også
Blogg: Mennesket 2.0

Fra det sekundet sluttet jeg å fokusere på brasilianske ammestudier og mine egne følelser av utilstrekkelighet. I stedet brukte all min energi på å gi gutten min en tilstedeværende, glad og trygg flaskematende mamma. 

Streben etter perfeksjonisme

Vi lever i et kunnskapssamfunn. Med kunnskap kommer ansvar. Og med ansvar kommer skyld. Både selvpåført og skyld påført av andre. Da kan de negative konsekvensene av skyldfølelse og frykt for fordømmelse, bli et større problem enn fordelene kunnskapen man har tilegnet seg gir.

Enda mer problematisk blir det når kunnskap i dag kan være motstridende, unøyaktig og i fri flyt, og kildene ikke nødvendigvis kan stoles på. 

les også
Blogg: Hva som går gjennom hodet ditt når du får høre at du venter trillinger

Kanskje er dette en del av presset unge kjenner på i dag; frykten for å ikke strekke til, forventningene om at man skal ta de riktige valgene blant alle valgmulighetene og redselen for å møte fordømmelse hos andre. Er vi i ferd med å fostre opp angstfylte mønsterborgere som streber etter perfeksjonisme? 

Vi skal være glad for at vi lever i et informasjonssamfunn. Det er på grunn av kunnskap at vi lever stadig lenger og gjør fremskritt.

Men det er også viktig for mennesket å iblant leve i lykkelig uvitenhet og kunne stole på egne erfaringer, intuisjon og fornuft. 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .