En bokstavelig talt glitrende hund og svidd kjøkken: Siri Gjelsvik er ikke lenger sikker på om det er så lurt å ta skjermene fra ungene.
Siri Gjelsvik blogger for VG Familieklubben og på Seks og samliv.
Utenfra så vi at gardinene var dratt igjen. Det var rart, det pleier vi aldri å gjøre.
Inne: Endevendte skuffer, åpne skapdører. Spor etter noen som har både lett og funnet. Hjertet synker i brystet. Pokker!
Lettet over å se hunden, da. Han ser ikke vettskremt ut, egentlig tvert imot.
Men han har av en eller annen grunn glitter i skjegget.
Godt, gammeldags kaos
På stuegulvet ligger limpistol, saks og en åpnet pakke med glitter som han tydeligvis har spist restene av.
Og vent. Se på TV-en, den er snudd så man kan se den fra kjøkkenet. Og på kjøkkenbenken, smuler etter tørre nudler og en tilhørende krydderpose som i hvert fall ikke har truffet der den var ment. En skål med nugattirester og en skje. En hel ost, svett. Hunden ser langt etter den.
Håndkleet på badet er fullt av ansiktsmaling, det er klær strødd overalt, og vi hører lyder fra loft og kjeller. Oppe er det noen som har kledd seg ut, nede er det disko på badet.
Ingen spiller, ingen netflixer, det er bare
