Blogg: Feriens fem faser

Siri Gjelsvik. Foto: Marthe Reienes, VG

– Det var det, sa mannen lakonisk. – Nå er det 47 uker til neste sommerferie.

Siri Gjelsvik blogger for VG Familieklubben og på Seks og samliv.

Vi har analysert ferien, og ser at den følger et fast mønster: 

1: Forventningsfasen

les også
Blogg: Flaks at bestefar er skeiv 

Opptrappingen til sommerferie er først og fremst preget av overdreven tidsoptimisme. Hele sommeren ligger foran oss, det er ikke måte på hva vi skal få gjort, bare den ferien kan se å begynne snart. 

Tanken på friukene som nærmer seg har et gyllent skjær av uendelighet over seg. Vi planlegger at vi skal på tur, besøke familie, dingle i byen, sove i hengekøye – og gjøre en hel del ingenting. Dessuten skal vi være flinke og beise terrassen og luke hagen og endelig få skrapet og malt rekkverket ved yttertrappen. 

Etter hvert som ferien nærmer seg, kryper motivasjon og innsatsvilje på jobb ned mot et absolutt bunnivå. Den er omvendt proporsjonal med mengden av oppgaver som må gjøres unna før ferien kan begynne. I et par uker står vi følgelig i spagat mellom minimal ork og maksimal produktivitet. Resultatet er like forutsigbart som det er lett å fortrenge. Vi stuper inn i ferien med stive nakker og tomme batterier, og føler egentlig at vi må hvile litt før vi orker å begynne på ferien. 

2: Euforifasen

les også
Blogg: Hva som går gjennom hodet ditt når du får høre at du venter trillinger

På vei hjem fra jobb, den dagen ferien faktisk begynner, er den stive nakken allerede glemt. Fri! Det er litt som å være nyforelsket, vi er rause og greie og har dessuten lommene fulle av ferske feriepenger. Hjemme er huset fullt av forventningsfulle barn. Er det fri nå? Er det nå vi skal dra? 

Erfaringsmessig er det lurt å legge en ellers litt drøy transportetappe til euforifasen. Biltur med barn? Null stress! Vi kan stoppe for is både tre og fire ganger, og hva med å impuls-stoppe ved den fine stranden vi ellers bare kjører forbi, for å bade? Klart vi kan. Sand i bilen? Gjør ikke noe. Mer is, noen? Det er jo ferie!

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

3: Tralt

les også
Blogg: Bør småbarnsforeldre ha stemmerett?

Når euforifasen ebber ut, blir det klart at det er hverdager også i ferien. Den første tidens grenseløse raushet erstattes av en slags erkjennelse; heller ikke denne sommeren har vi skiftet personlighet. Kjøkkenbenken på feriestedet rydder seg ikke selv. 

Og forsøket på selvregulerende leggetid fungerer bare for de voksne, som ender med å legge seg først, i håp om å være noenlunde opplagt til morgendagens et-eller-annet-sommerland. 

Maten der er dessuten veldig dyr. Vi begynner å lure på om vi ikke skal smøre med oss niste likevel. Ungene, som har sovet litt lite, samler seg om et felles opprop mot niste. «Det er jo ferie?!» er den uimponerte parolen.

les også
Blogg: Spørreskjema for vordende besteforeldre

Heldigvis er vi i årets øvrige 47 uker enige om at vi liker hverdager best, minner vi voksne hverandre på. Vi er dessuten fortsatt enige om at det veldig hyggelig med ferie, ikke sant, og nå er vi jo her på dette feriestedet vi har gledet oss til! 

Men ferietralt er tross alt noe annet enn hverdagstralt. Vi har gode dager. Men når ungene spør om vi kan stoppe og bade ved den samme stranden når vi kjører hjem også, selv om det er midt på natten, svarer vi at det tror vi nok ikke. 

4: Rastløsfasen

Den fastlagte delen av ferien er unnagjort. Vi er over i den deilig fleksible delen, med bare løse planer. Det er litt lite igjen av både feriepenger og feriedager til å finne på store sprell, men likevel. En natt i skogen med hengekøye og hund, kanskje? Og noen dagsturer? Uansett må vi handle først.

les også
Blogg: Spill er den nye narkotikaen

Vi kjøper terrassebeis med det samme vi er i butikken. Klassisk tabbe. Blant mange løse planer er plutselig spannet med terrassebeis den eneste faste. Og terrassegreier tar alltid lengre tid enn man tror.

Hjemmeferie er digg, men medfører stor fare for beslutningsvegring med påfølgende brakkesyke. Uti uken, etter å ha beiset på oss rastløshet, hører vi oss selv si «det blir bra å komme tilbake på jobb igjen». Men terrassen ble bra, da.

5: WTF?

Siste feriedager. Full panikk. Hva skjedde? Hvor ble ferien av? Jobb igjen allerede? Beredskapsorganisasjonen settes. Hva kan vi finne på de siste dagene? 

les også
Blogg: Om pappa fikk bestemme barnas ønskeliste

Og ikke minst: Hvordan kan vi strekke sommeren så langt som mulig ut i høsten? Hvor lenge er det mulig å ta kveldsbad uten å fryse i hjel? Hva med hengekøyehelg i skogen? Oktobergrill? Sinnsstemningen er ikke helt ulik den siste uken på jobb før ferie. Og den stive nakken fra fase 1, kjenner vi ikke egentlig litt på den nå?

Og så blir det mandag, og vi må stå opp tidlig igjen, gre håret hvis vi har, og prøve å huske passordet til jobb-pc-en. Rekkverket ved yttertrappen er fortsatt ikke malt. 

Bare 47 uker til neste sommerferie.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale

For å fortsette må du først eller .