Det finnes ikke eventyr om stemødre som smører nistepakker eller leser godnatthistorier.
Når det finnes en stemor i et eventyr, er det fordi barnas mor er død. Og med mors død, forsvinner også alt hun representerer. Varme, trygghet, ubetinget kjærlighet. Inn kommer en annen kvinne, som gjør krav på husets far og har hjerte kun for egne barn.
Det er jo en traurig start på livet som nyfamilie. Og etter noen, hm, skal vi si litt uheldige episoder, hvor disse stemødrene har gitt stedøtrene forgiftede epler, eller latt dem gå i laser og feie aske, har de sørget for at begrepet «den onde stemor» er godt etablert.
Livet i nyfamilien: Fra kjernefamilie til stjernefamilie
...
