– Flaks at ikke liv har gått tapt

– Flaks at ikke liv har gått tapt NÆRE PÅ: Det kunne gått veldig galt da lille Maja måtte ut fort under dramatiske omstendigheter, og veien til sykehuset var lang. Foto: Privat

Gravide Sandra hadde livstruende blødninger og flere timer til sykehuset – men da jordmoren ringte etter luftambulanse, var svaret først nei.

– To liv sto på spill, men det var ingen ledige helikoptre, forteller Aina Wendelborg. 

Hun har fungert som ambulerende jordmor i Tinn i Telemark siden 2011, med vaktberedskap og følgetjeneste. Stillingen ble opprettet etter at fødestua på Rjukan ble stengt. Fødestua var et tilbud til friske fødende.

les også
Forbereder seg til fødsel med mental trening

– Kvinnene i Tinn tilhører Skien sykehus og har en reisevei på to-tre timer med bil, avhengig av været. Jobben min er blant annet å vurdere fødselssituasjoner – avstand, transport, når og hvordan. Jeg er med de fødende i ambulansen og bestiller luftambulanse om nødvendig, sier Wendelborg. 

Forsto ikke alvoret

For fem år siden ventet Sandra og Anders Mossing fra Rjukan sitt første barn. Svangerskapet var problemfritt frem til to måneder før termin.

– Det var en helt vanlig dag. Jeg sto på badet og stelte meg, og plutselig merket jeg at trusen ble våt, forteller Sandra.

Til sin forskrekkelse så hun at det var blod. Sandra, som selv er selv sykepleier, løp ned trappen til ektemannen og la seg rett ned på gulvet for å redusere blødningene. 

Anders ringte vakthavende jordmor og fem minutter senere kom Aina Wendelborg inn døren med jordmorvesken i hånden. 

Annonse
Til deg som medlem:
Vis alle tilbudene

Jordmoren mistenkte raskt morkakeløsning. Hvis det stemte, var mor og barn i livsfare. Hun måtte handle fort.

DRAMATISK ANKOMST: Maja veide 1621 gram da hun ble født, to måneder for tidlig. Foto: Privat

– Morkakeløsning er en sjelden, men svært alvorlig tilstand. Ved løsning blir blodforsyningen til babyen dårlig eller helt brutt, og babyen kan raskt dø i mors liv. Mor kan også utvikle livstruende komplikasjoner på grunn av blodtap. Her teller hvert minutt, forklarer jordmoren.

Hun pakket Sandra inn i et teppe og ba henne bli liggende på gulvet. Etter det første avslaget fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) om luftambulanse, ringte jordmoren på nytt.

– Jeg begynte nesten å gråte og insisterte på å få luftambulanse. AMK-operatørene gjorde sitt ytterste for å løse situasjonen. Heldigvis fikk de sendt et redningshelikopter fra Rygge.

Jordmoren fokuserte på å berolige paret. Anders forteller hvordan Wendelborg avledet ham med å si at det var fint flyvær.

– Jeg husker at jeg kikket opp på himmelen og tenkte at «ja, det er veldig fint vær. Blå himmel og sol – så hyggelig.» På det tidspunktet forsto jeg ikke alvoret. 

Lever barnet?

Etter en drøy halvtime kom helikopteret flygende innover dalen. På sykehuset i Skien ventet et stort antall hvitkledde, og alvoret gikk opp for paret. 

NÅR MINUTTENE TELLER: Etter først å ha fått nei på forespørselen om luftambulanse, ringte jordmor Aina Wendelborg tilbake og insisterte for å få et helikopter til Rjukan. Det kan ha reddet barnets liv. Foto: Privat

– Legen som møtte oss sa at de først måtte sjekke om barnet vårt levde. Da kom sjokket, sier Sandra.

I all hast ble hun kjørt inn på operasjonssalen.

– Jeg var kjemperedd og skrek «nei, det er for tidlig», mens en sykepleier geleidet Anders bort. Vi hadde opplevd flere spontanaborter, og tanken på at det skulle gå galt igjen, så sent i svangerskapet, var uutholdelig.

Sykepleieren forklarte Anders hva som skulle skje. Han husker ingenting av samtalen, bare at han drakk kaffe og at minuttene sneglet seg av gårde. 

Tolv minutter senere ble vesle Maja forløst ved et akutt keisersnitt. Hun veide 1621 gram og ble straks lagt i kuvøse. 

I syv uker bodde familien på nyfødtintensivavdelingen ved Sykehuset Telemark i Skien.   

les også
Én røyk om dagen dobler risikoen for krybbedød

– Vi fikk fantastisk oppfølging. Maja måtte gjennom en rekke tester. Det var en påkjenning, men alt gikk fint. Vi opplevde en kombinasjon av redsel og glede, hvor gleden overtok mer og mer for hver dag, sier Anders.

FRYKT: Mamma Sandra kan fremdeles kjenne på frykten fra dagen Maja ble født. – Mest av alt tenker jeg på hvor nære jeg var å miste henne. Foto: Privat

Mener kvinnehelse nedprioriteres

I løpet av de siste 40 årene har antall fødesteder i Norge blitt redusert fra 160 til 45. Ytterligere fire fødeavdelinger er nedleggingstruet. Jordmorforbundet bekymrer seg over at varsler fra fagfolk ignoreres og at følgetjenesten med jordmor sies opp i kommunene.

– Kvinnehelse og sikkerhet nedprioriteres med kutt og sparetiltak, sier leder i Jormorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup. Foto: Jordmorforbundet.

– Kvinnehelse og sikkerhet nedprioriteres med kutt og sparetiltak, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet. 

les også
Flere gravide bruker doula ved fødselen

Sentraliseringen skulle gjøre fødselsomsorgen tryggere. Ny forskning viser at det motsatte har skjedd. Etter å ha sett på 637.000 fødsler i Norge de siste ti årene, har fødselslege Hilde Engjom ved Haukeland sykehus funnet en klar sammenheng mellom reisevei og komplikasjoner.

– Det er doblet risiko for livstruende komplikasjoner for fødende med mer enn én times reisevei til fødeinstitusjon. Kvinner som føder uplanlagt utenfor fødeavdeling har tre ganger høyere risiko for at barnet dør under eller i løpet av første døgn etter fødselen, sier Schjelderup.

Nærhet til fødesteder og tilgjengelige jordmødre til kvinner i fødsel, har bidratt til at Norge har hatt lave tall på mødre- og spedbarnsdødelighet. 

les også
Barn på vei? Slik unngår du søskensjalusi

– Nå settes dette på spill. Myndighetene er forpliktet til å sikre kvinners og spedbarns liv og helse med en tilfredsstillende fødselsomsorg uavhengig av hvor de bor. I dag er det store forskjeller, og kvinner i distriktene har fått et dårligere tilbud. Nedbyggingen må stanse, sier Schjelderup.

Skremmende 

HELDIGE: I dag er familien Mossing en familie på fire, men tenker ofte på at de fort kunne vært tre. – Det er skremmende å tenke på hva som kunne ha skjedd hvis ikke jordmoren var der, sier pappa Anders. Foto: Trine Dahlman

I dag er det lite som minner om dramatikken som utspant seg hjemme hos familien Mossing. Maja sitter på fanget til pappa. Hun gleder seg til å begynne på skolen til høsten. I godstolen bortenfor ser lillebror Emrik på tre år film. 

Sandra kan fremdeles kjenne på frykten fra den dagen Maja kom til verden. 

– Jeg holdt på å miste livet, men mest tenker jeg på hvor nær vi var å miste henne.

Anders er imponert over jordmor Wendelborgs kompetanse og vurderingsevne. Tanken på hva som kunne skjedd hvis ikke jordmoren hadde vært der, skremmer ham.

les også
Store forskjeller i navnevalg basert på fylke

– Hun var rolig og trygg. Teamet på sykehuset skrøt også av jordmoren i Tinn som handlet raskt og riktig. Det viser viktigheten av erfarne fagfolk i slike situasjoner – faktisk som en del av norsk beredskap. 

– Uverdig

Aina Wendelborg har seksogtyve års erfaring i jordmoryrket. 

– Det mest meningsfulle for meg som jordmor, er å bidra med faglig kompetanse, ro og trygghet.

les også
Fallende fruktbarhet også på bygda

Utviklingen i den norske fødselsomsorgen, beskriver hun som trist og foruroligende. Nedleggelser av fødesteder og akuttberedskap har skapt en situasjon hvor det har blitt en risiko i seg selv å bo i Utkant-Norge, mener hun. 

– Vi lever i en moderne tid med ressurser til å løse fødselsomsorgen på en bedre måte. Det er i hovedsak trygt å føde i Norge, de fleste fødsler går ukomplisert for seg – men oppstår komplikasjoner kan det bli alvorlig.

– FLAKS: – Med lange avstander i værutsatte områder har det vært situasjoner hvor bare flaks er årsaken til at liv ikke har gått tapt, sier jordmor Aina Wendelborg, her foran tidligere Rjukan sykehus. Foto: Trine Dahlman

Hun har tatt imot barn i ambulanser, i veikanter og på kott i nedlagte lokaler. Og opplevd å bli stoppet av ras, være innesperret av flom, og fått nei ved forespørsel om luftambulanse på grunn av været. 

– Vi har dyktig helsepersonell, men med lange avstander i værutsatte områder har det vært situasjoner hvor flaks er årsaken til at liv ikke har gått tapt.

Hun kaller det et paradoks at fødestuer blir sett på som utrygge og legges ned, samtidig som politiske beslutninger fører til at kvinner sendes ut på veien og føder i grøften istedenfor.

les også
Fødselslegen: Slik er du grei med en gravid

– Jeg syns det er en uverdig håndtering av kvinner, nyfødte og familier i Norge i 2019. Normalfødende bør ha et lavterskeltilbud i nærheten av hjemmet. På den måten kan vi bedre tilrettelegge omsorgen for risikofødende.

En viktig bit av beredskapen

Åse Kari Kringlåk, leder på fødeavdelingen ved Sykehuset Telemark, husker episoden med Sandra og Anders Mossing. 

– Jeg ser det som en solskinnshistorie, hvor beredskapen fungerte 100 prosent. Det var nok en stressende situasjon å stå i, men jordmor Wendelborg var kjapt ute og håndterte det veldig bra.

Hun forteller at Sykehuset Telemark, i samarbeid med kommunene, har tilrettelagt en faglig trygg og god fødselsomsorg for gravide og fødende i distriktene.

– Vi har jordmor i vaktberedskap hele døgnet. Fødende med over halvannen times reisevei, har følgetjeneste. Tilgjengelig jordmor er en viktig bit av beredskapen.

Værforhold og samtidighetskonflikter hvor helikopter er opptatt i annet oppdrag, kan man ikke råde over. Hun føler at å bruke ordet flaks er litt på kanten.

– Gravide og fødende i Telemark skal ikke bekymre seg. Vi har en robust og god tjeneste. Her er nødvendige tiltak gjort for å trygge alle parter, sier hun.

– Bygger opp 

I en mail til VG Familieklubben, skriver statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet at barselomsorgen i Norge er svært god.

Anne Grethe Erlandsen. Foto: Bjørn Stuedal

– Vi ligger på topp når det gjelder resultater på fødsel, og brukerundersøkelser viser god tilfredshet med fødetilbudet. Det er ikke riktig at fødetilbudet i Norge legges ned eller svekkes. Regjeringen har slått fast at vi fortsatt skal ha en desentralisert sykehusstruktur i Norge. I Nasjonal helse- og sykehusplan understreker vi at fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre at det er nærhet til fødetilbudene. Det gjelder også utenom de store kvinneklinikkene.
 
Videre skriver Erlandsen at det er viktig at vi har en god og trygg jordmordberedskap lokalt, og følgetjeneste for de med lang reisevei. 

les også
– Utrolig frustrerende at man ikke skal få velge selv

– Regjeringen mener det er behov for flere jordmødre i kommunene. Derfor bygger vi opp jordmortjenesten. Fra 2014 til 2019 har vi bevilget over 1,3 milliarder kroner til helsestasjon- og skolehelsetjenesten, hvor mange av jordmødrene jobber. Det har resultert i en kraftig økning i antall jordmødre i kommunene.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Maren Wilberg Rostad

Stella B. Oskarsdottir Wehrmann

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale