Slik unngår du krangling med barna

Foto;: Shutterstock/NTB Scanpix
Veien til et mer harmonisk familieliv må ikke være så lang som du tror, ifølge disse ekspertene.

Mange av oss har vært der, altfor ofte. Viklet oss inn i leie krangler med småfolket, de vi elsker mest, og som vi liksom skal være gode eksempler overfor. I stedet har vi atter en gang måttet erkjenne at vi har øst oss opp over uvesentligheter, og kjeftet og smelt og kranglet med våre egne barn.

Psykologen: Hvorfor blir barnet mitt så sint?

Vi burde visst bedre. Vi vet bedre. Egentlig, dypt der inne, like ved der det akkurat kokte over. Men i stedet føles det som vi har sunket til nye lavmål som foreldre – og at vi aldri, aldri blir klokere.

Vel, nedenfor finner vi noen ekspertråd som kan føre til at vi faktisk lærer.

Psykologen Bo Hejlskov Elvén har sammen med forfatter og journalist Tina Wiman skrevet boken «Rabalder i barnefamilien», som tar sikte på å hjelpe foreldre som strever med å håndtere barn med sterke følelser – altså så godt som alle barn.

– Det mest kraftfulle vi kan gjøre, er å omtolke kranglesituasjonen:  I stedet for å tenke «så vanskelig du er!», hjelper det å tenke «Oi, så vanskelig du har det!». Det både vekker empatien vår og roer oss ned samtidig, sier Tina Wiman.

– Krangling er først og fremst unødvendig og fyller ingen funksjon. Barn lærer best av å lykkes, og krangel er å mislykkes. Unngår vi krangling har både barn og voksne bedre dager, er mindre stresset og trives bedre i livet, konstaterer Bo Hejlskov Elvén.

Unngå øyekontakt når det står på
Her deler de to forfatterne sine beste råd, og utdyper med eksempler som fungerer.

* Be aldri barnet om se deg inn i øynene når du irettesetter det.

– Øyekontakt forsterker affektsmitte. Det innebærer at om du er sint, føler barnet sinnet ditt. Dessuten får ikke barnet med seg budskapet ditt om det skal se deg i øynene, øyekontakten stjeler all oppmerksomheten, sier Bo Hejlskov Elvén.

– Og når barnet selv unnviker øyekontakt i en slik situasjon, er det et tegn på at det forsøker å beholde kontrollen, utdyper Tina Wiman.

* Når dere eventuelt har øyekontakt, behold den aldri i mer enn tre sekunder i en krav- eller konfliktsituasjon.

– Øyekontakt er en sterk følelsesformidler, og følelser smitter. Når vi opprørt sier «Se meg i øynene!», betyr det oftest «Kjenn hvor sint jeg er!». Men med barn som allerede kjemper for å beholde kontrollen over følelsene sine, er det bare dumt å smitte dem med enda flere sterke følelser, sier Wiman.

Kroppsspråkets konsekvenser

* Ta et skritt bakover. Å gå tett på barn når man setter grense for dem, vil bare øke barnets stress.

* Sett deg hvis barnet er urolig, eller len deg mot en vegg. Ta et dypt åndedrag og slapp av i skuldrene.

– En rolig kropp smitter like mye som en anspent kropp, påpeker Tina Wiman.

* Stå litt til siden, ikke ha kroppen vendt rett mot barnet når du snakker.

De beste samtalene finner ofte sted når vi har magene i samme retning, som for eksempel i bilen. At du står litt skjevt, gjør det lettere for barnet å beholde selvkontrollen, tilføyer Wiman.

507497182.jpg

Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Avledningsmanøverens velsignelse
* Avled i stedet for å kontrollere. Gjør noe som får barnet til å tenke på noe annet når det er opprørt. Ikke si: «Slutt å gråte!», prøv heller å finne på noe som avleder.

– Å dele ut tyggegummi, kan fungere, i hvert fall på mine døtre. Eller plutselig å «oppdage noe». Jeg går ofte rundt med småting i lommene. Da kan jeg når som helst stikke hånden i lommen og si: «Neimen, hva er det jeg har her?», omtrent som Bilbo i «Ringenes herre». Det er veldig effektivt, nysgjerrigheten vinner nesten alltid, forteller Tina Wiman.

– Det handler bare om å få barnet til å tenke på noe annet, så ofte holder det bare med å prate om noe annet, gjerne med glimt i øyet. Eventuelt kan den andre forelderen gå inn i situasjonen i stedet, foreslår Bo Hejlskov Elvén.

* Muskelspenning smitter, akkurat som affekt gjør. Må du ta i barnet, så gjør det rolig, og følg barnet i dets bevegelse. Du skal aldri holde et barn fast hvis det ikke er fare på ferde.

Hva bør man gjøre hvis man likevel har tatt litt hardt i barnet?

– Ikke så mye. Vi gjør alle feil, det viktigste er å ikke gjøre dem igjen. Men å be om unnskyldning er ofte en god ting. Men har man tatt veldig hardt i barnet bør man nok selv søke hjelp, sier Elvén.

Roe seg ned – eller trekke seg ut?
* Øv deg på å kjenne deg rolig. Alle rådene du får her, avhenger av at du ikke er opprørt selv.

Men hvordan får man til å føle seg rolig når man koker innvendig?

– Å tenke på at det kommer til å gå over, eller å trekke pusten dypt, pleier å hjelpe. Eller man kan fokusere på hvordan man det føles i hendene eller tærne. Dette er jo avledning for voksne, kan man si. På sikt er det nok mest effektivt å lære seg å gjøre seg rolig ved å trene på mindfulness eller andre typer meditasjon. Forskerne vet ikke helt hvorfor, men det fins studier der foreldrene til utagerende barn har gått på meditasjonskurs, der resultatet ble at barnas oppførsel bedret seg drastisk, sier Tina Wiman, og spør retorisk:

– Når kranglet du sist med noen som var helt rolig og avslappet. Det er nærmest umulig …

* Hvis du ikke klarer å roe deg ned, gå ut av situasjonen. I en konfliktsituasjon må den voksne både ta ansvar for sin egen reaksjon og for barnets. Derfor er dette det aller viktigste rådet.

Skadelig?
De fleste av oss er enige om at vi generelt bør unngå å krangle med barna. Men hvor mye er for mye? Og er krangling egentlig skadelig?

– Ja og nei. Å leve med barn er å leve med bråk. Et visst nivå av krangling i en barnefamilie, må vi regne med, det er normalt. Men når det blir mye krangling, risikerer vi at relasjonen mellom barn og foreldre tar skade. Og det er alvorlig, for barn trenger å kunne stole på voksne, føle seg verdsatt og elsket. Har dere en sterk relasjon, tåler den litt krangling. Men når tilværelsen blir fylt av konflikter, blir det ikke bra for noen, og for barna blir det utrygt og energikrevende, konstater Wiman.

Les også: La barna gjøre feil

Men når krangelen først er i gang, hva bør foreldrene gjøre?

– Voksenrollen innebærer å være den som tar ett skritt tilbake og sørger for at konflikten dempes, det vet vi alle. Men det er ikke så enkelt når følelsene koker. Å stoppe opp og spørre seg «Hvordan kan jeg snu denne situasjonen», er en viktig vane å skaffe seg. Når vi krangler med barna, signaliserer vi at vi ikke har kontroll.

449581744.jpg

Krangle med barna
Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Å få barnet til å gjøre lekser, er en klassisk kranglemagnet i svært mange barnefamilier. Både Wiman og Elvén er generelt skeptiske til lekser, og viser til forskning som tyder på at lekser ikke øker læringen. Men siden leksene nå engang er her, gir de følgende råd:

– Strukturer leksetiden, så den skjer til samme tid hver dag. Og ikke press barna unødig hardt, barnet lærer seg absolutt ingenting om det sitter og gråter over matteleksen, fastslår Elvén.

– Definer på forhånd en makstid for leksene, og la det være med det. Hjelp også barna før leksetiden med å avslutte andre aktiviteter, og la dem få en følelse av medbestemmelse, for eksempel ved å spørre «Hvilket bord vil du gjøre lekser ved i dag» eller «Skal vi tenne lys når vi gjør lekser?». For noen barn er det kjempeviktig å kjenne at de bestemme noe selv, sier Wiman.

Matteeksperten: Slik får du kontroll på matteleksene

Bryt mønstre
Ofte er det ganske like situasjoner som fører til krangel i familien. Hvordan kan man unngå slike kranglesituasjoner med barna sine?

– Det fins situasjoner som er dømt til å mislykkes, og ofte vet på forhånd hvilke situasjoner det gjelder. Det er jo derfor vi sier «Hvorfor kan hun aldri …?» eller «Hvorfor må han alltid …?». Når noe alltid går galt, må vi sørge for at situasjonen får andre forutsetninger, sier Wiman, og gir eksempler som å la barnet få pølse med barnet før det blir med i butikken eller sende en hyggelig SMS til tenåringen med en påminnelse om å gjøre lekser, i stedet for å spørre direkte, i et bebreidende tonefall, om de har blitt gjort.

– Det viktigste er å identifisere situasjonene som ofte blir vanskelige - og så endre dem, konkluderer Elvén.

 

 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale