Slår alarm om barnetrinnet

Elin Natås. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG
Elin Natås (62) var en klassisk skoletaper. Nå hjelper hun barn som sliter med det hun selv gjorde, og trygler om endring i norsk skole – helst før hun dør.

Elin Natås lærte ikke å lese, skrive og regne skikkelig før hun ble 36 år. Det var først da sønnen hennes opplevde tilsvarende lærevansker som henne selv, at det løsnet for henne. Mer om dette snart.

 

I godt voksen alder har hun klart å utdanne seg til spesialpedagog, og har i over tjue år viet livet sitt til å hjelpe barn og unge som sliter på skolen.

 

Grunnmuren mangler

I fjor skrev hun sammen med Anne Lene Johnsen boken «Hvordan fatte matte», som skal hjelpe foreldre og lærere med å hjelpe barn som sliter med dette faget. Nå har den ligget et halvt år på toppen av bestselgerlisten, og rettighetene til boken er solgt til en rekke land.

 

– Hva må man har lært før man begynner med matematikken? Vi kan ikke tro at barna har en grunnmur. Den må vi vite at er der, men ofte er den ikke det. Det er der det bommes i skolesystemet, vi tror at barna kan en del grunnleggende begreper før de begynner på skolen, som mange av dem slett ikke kan.

 

De grunnleggende begrepene hun snakker om, spenner fra farge, form og mønster til størrelse, plass, retning og stilling.

 

– Å bare gå ut fra at barn forstår disse begrepene når de begynner i første klasse, er like dumt som å gå ut fra at grunnmuren allerede er på plass når du bygger et hus, sier Natås.

 

Les også: Fattet matte med skoletaper

 

Prøvde å være usynlig

Selv slet Elin Natås så tungt på skolen at hun måtte gå et år på grunnskolen om igjen, og etter å ha hatt diverse enkle strøjobber, utdannet hun seg omsider til tannlegeassistent.

 

– Det var rett og slett fordi utdannelsen bare tok ett år, og jeg ikke orket mer skole.

 

Hun jobbet som tannlegeassistent i flere år. Men så fikk hun altså en sønn, som i likhet med henne slet på skolen med dysleksi og lærevansker.


– Jeg prøvde å være usynlig på skolen, det gjorde ikke han. Nå er han 34 år, og lærerne husker ham ennå, forteller Natås. 

Hun forsøkte å hjelpe sønnen, men fant raskt ut at det hadde hun ikke forutsetningene for. Gjennombruddet kom da Dysleksiforbundet anbefalte henne å ta kontakt med professor Magne Nyborg og kona hans, spesialpedagog Ragnhild Nyborg. De er pionérene innen systematisk begrepsundervisning, den pedagogiske retningen som Elin Natås siden har skaffet seg utdannelse i, og har blant annet etterlatt seg stiftelsen INAP, Institutt for anvendt pedagogikk.

 

– Det er dem jeg skylder alt. Magne Nyborg sa at «Det fins ikke barn med lærevansker, bare lærere med undervisningsvansker – fordi de får for dårlig utdannelse». Det gjorde inntrykk.

 

Les også: Derfor blir noen barn mobbere
 

Tilbake til barneskolen

Resultatet av møtet var at Natås og sønnen sammen begynte fra scratch, på første- og andreklassepensum – og at Natås så utdannet seg til spesialpedagog, som hun har jobbet som siden, stort sett utenfor skoleverket. Men bekymringen for barna som sliter, har ikke blitt mindre i løpet av årene hun har jobbet med barn.

 

tc5712a2.jpg

HJELPER ANDRE SOM SLITER: Elin Natås har de siste tjue årene hjulpet barn som sliter med de samme tingene hun selv slet med på skolen. Her hjelper hun ti år gamle Mathilde Stavn å forstå desimaltall.Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG

 

– Det er det følelsesmessige som tar knekken på oss. Manglende mestringsfølelse, det er ikke noe kult. Tenk deg selv å gå på jobben i 13 år uten å kjenne på mestring – det er det mange norske barn opplever. Likevel lurer mange på hvorfor de utagerer eller er innadvendte og har det vondt. Det er ikke så veldig vanskelig å skjønne det.

 

Samtidig er det vanskelig for en enkelt spesialpedagog å hjelpe tusenvis av barn og foreldre samtidig. Med mindre man da lager nettkurs og skriver bok, som Natås gjorde sammen med Anne Lene Johnsen i fjor.

 

– Anne Lene spurte meg en dag: «Det du driver med på elevene dine, kan vanlige foreldre også greie det?» «Klart de kan», svarte jeg. «Men da skriver vi jo en bok» – og så gjorde vi det. Men jeg fikk sjokk da jeg så hvor mye den solgte, dette er jo en fagbok, ikke en skjønnlitterær bok.

 

Les også: Slik vet du om barnet trenger briller

 

Håper på endring før hun dør
5000 solgte regnes som en bestselger i Norge, til nå har «Hvordan fatte matte» solgt 30 000 her til lands.

 

– Dette antallet kan i seg selv tolkes som en indirekte kritikk av norsk skole – hva tenker du om det?

 

– Det er jo noe de ikke får til, noe de ikke gjør. Og jeg håper inderlig at det skjer noe snart, og at jeg får oppleve det før jeg dør. Det har ikke noe med meg å gjøre, men med barna: De skal ikke gå på skolen og ikke ha det bra. De går der for å lære, og det er vårt ansvar som voksne at de lærer det de skal.

 

Elin Natås er fortvilet over at vi ikke er kommet lengre i 2017, over at det er de samme problemene dagens elever sliter med som hun selv strevde med.

 

tc5712c4.jpg

BLE BESTSELGERFORFATTER: Elin Natås har sammen med Anne Lene Johnsen skrevet bok om hvordan fatte matte. Til nå har den solgt i 30 000 eksemplarer i Norge, og hun lover at det vil komme flere bøker. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG

 

– Jeg er jo ikke professor, jeg har ikke de rette stemplene i panna for å bli hørt. Men forskningen til Magne Nyborg er ikke på pensum i lærerutdanningen engang, og han var tross alt en anerkjent professor som kjempet for dette allerede på 70-tallet. Likevel har ikke budskapet hans nådd gjennom til utdanningsmyndighetene så langt.

 

Har du lest denne artikkelen? Psykolog om lekser: Som å kaste en død rotte inn i familen

 

Appellerer til kunnskapsministeren
Ikke desto mindre har Natås et håp om at snøballen endelig kan ha begynt å rulle nå. Antallet solgte bøker gir henne håp, og hun har for sikkerhets skyld sendt to eksemplarer til utdanningsministeren.

 

– For løsningen er ikke så veldig hokuspokus, så jeg kan ikke begripe hvorfor man ikke har grepet fatt i dette på et tidligere stadium. Uansett hvilken alder det er på elevene jeg har – enten det er andreklassinger på barneskolen eller i videregående – er det de samme hullene, det er bare gradsforskjeller

 

– Elevene som sliter, mangler grunnmuren. Nå må vi snart begynne å bygge den – systematisk.

 

Les også: Følte seg alltid dum (VG+)

 

Kunnskapsministeren: Tidlig innsats et satsningsområde
Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim har følgende kommentar til kritikken fra Elin Natås rundt undervisningsopplegget de første årene i norsk skole:

– Vi vet at en del barn sliter når de begynner på skolen, og det er viktig at vi hjelper dem så tidlig som mulig. Derfor er tidlig og systematisk innsats, særlig i 1. – 4. trinn, et av regjeringens viktigste satsinger de kommende årene, sier Asheim.

tc4972a3.jpg

Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Samtidig må vi jobbe mer for å øke interessen og gleden for realfag blant unge. Med vår satsing på realfag ønsker vi at barn allerede i barnehagen får et positivt og lekent førstemøte med tall og naturfaglige tema. Det kan bidra til å gi en god overgang til skolen, sier kunnskapsministeren.

Les også: Slik får dere kontroll på matteleksene

 

 

 

 

 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale