Psykologen: Når barnet bor to steder

Skilsmissebarn
Foto: Shutterstock/Scanpix
Mange barn med to bosteder strever ofte med vedvarende sorg i hjertet – uansett hvem de bor hos.

Bente Austbø er psykologspesialist som jobber med barn og foreldre ved IPR i Bergen og skriver for VG Familieklubben.

«Datteren min kom hjem etter fem dager hos sin far og sa: «Jeg tror jeg har en sykdom i hjertet. Den heter sorg. Det er fordi jeg må være hos pappa noen ganger. Jeg vil bare være hos deg!» Det er så vanskelig å høre. Hva råder du meg til å si til henne?»

Det er hjerteskjærende for en forelder å høre at barnet har det vondt, og vår umiddelbare respons blir ofte å prøve å ta vekk det vonde. Når et barn som bor to steder gir uttrykk for å ikke ville til den andre forelderen, begynner man selvsagt å spekulere i hvorfor det er slik. Og dersom forholdet til ekspartneren er anspent, er det lett å anklage den andre for ikke å være bra nok for barnet.

Les også: Slik skåner du barna best fra skilsmissen

I noen tilfeller kan barnet være forsømt, eller bli utsatt for trakassering, vold, seksuelle overgrep eller andre former for omsorgssvikt hos den andre forelderen. Da er det viktig å beskytte barnet mot den andre, og det kan være nødvendig med hjelp fra andre instanser for å sikre barnet. Men det er svært sjelden, og kun i helt spesielle tilfeller, at det er til barnets beste å ikke treffe en av foreldrene.

I de fleste tilfeller hvor barnet har to bosteder er det heldigvis ikke slik at barnet utsettes for omsorgssvikt. For de aller fleste barn er det viktig med mye og god kontakt med begge foreldrene, også når disse ikke bor sammen. Nær og jevnlig kontakt med begge foreldrene vil som regel bidra til å sikre en sunn og god utvikling hos barnet.

515542447.jpg

Skilsmissebarn
Foto: Shutterstock/Scanpix

Barnet kan likevel gi uttrykk for at hun ikke vil være hos den andre. Så hvordan bør man forholde seg til det?

Evig savn

Mange barn med to bosteder strever ofte med vedvarende sorg i hjertet – uansett hvem de bor hos. Når de bor hos mamma, savner de pappa, og når de bor hos pappa savner de mamma. Og så blir det liksom ikke helt bra noe sted.

Barn som opplever skilsmisse eller brudd mellom foreldrene kan føle lojalitetskonflikt og emosjonelle dilemmaer på svært mange nivåer. Dersom bruddet har vært vanskelig, er barn svært gode på å fornemme stemninger, selv om vi prøver å beskytte dem mot å bli del av uenigheten som oppstår mellom de voksne. De kan være sinte på den forelderen som forårsaket bruddet og ta på seg oppgaven som beskytter for den som ble forlatt. Det kan handle om mer praktiske forhold, som at trivselen er best hos den forelderen som ble boende i nærheten av venner og skole, eller at barnet trives best hos den forelderen som i størst grad opprettholder vante rutiner og hverdagsstemning.

Psykologen: Hvorfor blir barnet mitt så sint?

Barnet kan ta valg om å ville bo hos mor fordi hun beholdt den opprinnelige boligen, men likevel kjenne på skyld og skam over å «velge vekk» far og være redd for å gi ham følelsen av at hun ikke er glad i ham. Hun kan føle seg som «ekstra», uten særskilt tilhørighet hverken hos mor eller far, dersom begge har stiftet nye familier med felles barn på hver sin kant. Hun kan også kjenne mest lojalitet med den hun opplever er den «sterkeste» av foreldrene, fordi dette føles mest trygt og beskyttende.

122642200.jpg

Skilsmissebarn
Foto: Shutterstock/Scanpix

Ofte, og særlig i høykonfliktsaker, blir barna gående alene med savn, sorg over bruddet og vanskelige emosjonelle dilemmaer. De vil ofte vegre seg for å snakke høyt om dette, av redsel for å såre en eller begge foreldrene. For mange barn kan det føles tryggere å snakke om det som er dumt hos den andre, fordi det ofte bekrefter den holdningen foreldrene har til hverandre. Det å fremheve hva som er kjekt hos den andre, kan ha et større potensiale til å såre, eller få den andre forelderen til å føle seg ikke god nok, samt skape frykt i forelderen om å «miste» barnet også, hvis barnet trives bedre og vil bo mer hos den andre.

Jobb med egne følelser

Dersom man som forelder har vært gjennom et vanskelig brudd, og har flere vonde opplevelser med eksen bak seg, kan det være svært krevende å se forbi den andres dårlige egenskaper som partner, eget sinne og bebreidelser av den andre, og eventuelt hvor vondt eller vanskelig man selv har fått det som følge av den andres handlinger. Egne negative følelser overfor den andre kan stå i fare for å «fargelegge» det barnet forteller, slik at du kjenner på motstand og uvilje til å ta imot historier hvor barnet beskriver den andre, eller dennes nye partner positivt. Egne følelser kan også gjøre deg særlig oppmerksom på mer negative fortellinger om den andre, og du kan komme i skade for å tillegge negativ informasjon mer vekt. Din engstelse for at barnet ikke har det bra hos den andre, kan også hindre deg i å møte barnet med anerkjennelse i savnet og sorgen hun formidler. Engstelsen kan føre deg inn i en «jakt» etter hva som er galt hos den andre, fremfor å støtte barnet ditt i at det er vondt å være borte fra den man er glad i.

Kanskje klandrer du deg selv for bruddet, du kjenner på sorg over å ikke ha fått til å holde familien samlet, og derfor føler du har sviktet barna dine. Og kanskje du da jobber beinhardt for å kompensere slik at barna dine bare skal ha det bra når de er hos deg. Da kan barna oppleve en forventning om at de MÅ ha det bra, at det ikke er rom for andre følelser hos deg, og de kan tro at du som voksen må beskyttes mot negative følelser generelt.

Blogg: I plan A er det aldri skilsmisse

Det beste vi kan gjøre for barn med to bosteder, er å skape et klima hvor det er «lov», og ikke minst trygt å snakke om hva som er bra og kjekt hos den andre, hva som er bra og kjekt hos deg, hva hun skulle ønske var annerledes, og hva hun synes er leit og dumt når hun er på de forskjellige stedene. Og at vi genuint støtter og anerkjenner alle de følelsene barnet gir uttrykk for.

For å klare å møte barnet på en måte hvor det oppleves trygt for henne å fortelle hva hun selv ønsker og måtte ha behov for å dele fra samvær med den andre, er det viktig å være bevisst hva som trigges av følelser i deg når barnet ditt snakker positivt eller negativt om den andre. Videre er det viktig å jobbe med hvordan du best kan klare å håndtere dine egne følelser, slik at barnet ikke kommer i en posisjon hvor hun føler hun må beskytte deg mot informasjon som kan vekke negative følelser i deg. Dette kan være smertefullt for deg, men vil være en viktig investering i barnets psykiske helse, både på kort og lang sikt.

Bente.jpg

Bente Austbø
PSYKOLOG: Bente Austbø. Foto: IPR

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale