Psykologen: Hvorfor blir barnet mitt så sint?

Bente Austbø
Foto: IPR
Sinne markerer behov, men beskytter oss også mot mer sårbare følelser.

Bente Austbø er psykologspesialist som jobber med barn og foreldre ved IPR i Bergen og skriver for VG Familieklubben.

Det er leggetid, og Henrik (7) skuler opp mot deg. Det har vært en kamp å slå av TV-en, og han vil ikke gå på badet. Du vet hva som kommer. Det er som om han venter på en anledning til å bli sint på deg, som om han «lader opp» til raseriutbruddet. Du trekker pusten dypt og sier rolig at han må gå på badet, men kjenner irritasjonen boble. Du orker ikke, ikke i kveld igjen. Alltid skal han lage trøbbel. Henrik sier surt at du ikke skal mase. Du sier det blir mas når han ikke følger beskjeder. Han sparker mot deg. Du sier strengt at han må passe seg, det der er helt forbudt. Han ser utfordrende på deg og spør hva han skal passe seg for.

Det raser litt sammen inni deg, du føler deg hjelpeløs, før sinnet kommer veltende med fornyet kraft. Du hever stemmen og sier: Kom igjen, opp på badet. Henrik svarer: Dust! Du tar ham i hendene for å dra ham ut av sofaen. Han protesterer og vrir seg unna. Han sparker mot deg og roper at du er dum. Du kjenner deg overveldet og forstår ikke hva det er med ham. Alltid skal han «skape seg» og nekte å innrette seg etter helt vanlige rutiner. Du blir enda sintere, løfter ham opp og sier at nå er det nok! Henrik spreller, roper, slår og er rasende.

516845056.jpg

Hvorfor er barnet så sint
Foto: Shutterstock/Scanpix

Du har sikkert vært der som forelder, blitt overrasket eller følt deg overrumplet av ditt barns plutselige raseri. Det kan oppstå i en situasjon hvor du trodde alt var greit. Eller du ser at en situasjon kan bli vanskelig, og du forbereder deg på at "dette kommer hun ikke til å tåle. Nå blir det rabalder igjen", som i eksempelet over. Du kjenner gjerne på oppgitthet, at du er lei av drama, eller du blir irritert og synes barnet ditt bør ta seg sammen.

Les også: Parterapeuten: Hvorfor opplever vi ferien så forskjellig?

Sinne markerer behov

Sinne er en følelse som aktiveres når vi får behov for å hevde oss, markere oss og sette egne grenser. Barn vil utforske verden og prøve ut egne ferdigheter, mens foreldres oppgave ofte blir å ramme inn og sette grenser for barnets utforskning og selvstendighetsprosjekt. Når barnet ditt vil være oppe lenger, og du hindrer ham i det, vil sinne vokse frem i ham som en følelse som skal hjelpe ham til å hevde sin rett og markere sitt behov. Sinnet er dermed «rett og rimelig» fra barnets perspektiv. Foreldrene må likevel ta tak for å skape de rammene barnet trenger.

Barn kan også gi uttrykk for sterkt sinne dersom de ikke mestrer, hvis de føler seg utenfor, misforstått eller krenket. Da er sinnet en reaksjon på andre følelser, som tristhet eller utilstrekkelighet. Slike følelser får barnet til å føle seg sårbar, og sinnet kan beskytte barnet mot den sårbare følelsen. Sinne er en utadrettet følelse, som mobiliserer og gir oss kraft. Det kan ofte føles «bedre» å være sint enn å kjenne seg sårbar og liten.

75610546.jpg

Sint barn
Foto: Shutterstock/Scanpix

Men nettopp på grunn av kraften i sinnet, kan et barns sinne sette i gang følelser hos oss som foreldre, og vi blir sinte tilbake, fordi vi får behov for å sette egne grenser. «Hit, men ikke lenger», «Det er tross alt jeg som bestemmer!». Noen ganger kan dette være en rimelig og smart respons. Andre ganger hindrer vårt eget sinne oss i å se hva barnet vårt egentlig trenger. Vi som foreldre kan føle oss overveldet eller hjelpeløse i møte med kraften og sinnet i barnet vårt. Vi kan føle at vi har gjort alt i vår makt for å forstå, forebygge og tilrettelegge. Likevel reagerer barnet «ut av proporsjoner» i situasjoner vi mener barnet burde takle. Vi synes barnet overdriver, eller at barnet ikke har grunn til å føle som det føler. Vi vil at barnet skal endre sine reaksjoner, og prøver å snakke eller kjefte barnet til fornuft. Og det å bli streng og sint kan ofte føles som eneste eller siste utvei.

Anerkjenn barnets følelser

Barn som har intense raseriutbrudd vil sjelden roe seg ned ved hjelp av en fornuftig prat eller gjennom å bli kjeftet på. Tvert imot kan frustrasjonen og sinnet eskalere, fordi barnet ikke føler seg forstått og hørt, og det blir enda mer vanskelig å komme i posisjon til barnet. Barn har behov for å bli anerkjent i sine følelser, og de trenger å erfare at deres følelser er tillatt, akseptert og rimelige. Å bli «snakket til fornuft» kan gi barnet en opplevelse av at følelsene er feil, og at barnet ikke har lov til å uttrykke dem, eller i verste fall at barnet selv «er feil» som har slike følelser i det hele tatt.

Det finnes ikke et enkelt svar på hvorfor noen barn viser mer sinne enn andre barn. Noen barn føler mer, både gode og vonde følelser, og har dermed sterkere og mer intense følelser enn andre. Noen barn strever med overgangssituasjoner, slik at det å avslutte og begynne på noe nytt alltid blir vanskelig, uansett hvor rutinepreget det er. Andre igjen kan streve faglig eller sosialt, og kjenner seg generelt som lite mestrende, og blir irritable av den grunn. Noen barn kan oppleve sine oppvekstforhold som vanskelige, med for eksempel foreldre i konflikt, psykisk syke foreldre, eller andre krevende forhold. Uansett årsak trenger barn at vi er sammen med dem i vanskelige følelser.

Klarer ikke være annerledes

Vi ønsker alle at barna våre skal lære seg å sette grenser og beskytte seg når noen gjør noe dumt mot dem. Samtidig ønsker vi ikke at de ødelegger relasjonene sine, fordi de blir så rasende at andre blir redde. Når et barn blir rasende, kan vi som regel gå ut fra at sinnet er en reaksjon på en annen følelse som ligger bak raseriet. Det sure, sutrete og rasende uttrykket kan altså være et tegn på at det ligger noe under sinnet som gjør vondt. I eksempelet over kan vi tenke oss at Henrik generelt strever med å avslutte en aktivitet og begynne på noe annet. I tillegg kjenner han så tydelig at forelderen er lei av ham, synes han er vanskelig og skulle ønske at han ikke var som han var. Men Henrik klarer ikke å være annerledes. Og han blir både fortvilet og rasende over å ikke føle seg god nok som han er.

Les også: Den skumle barnehagestarten

Henrik har behov for å bli møtt i dette. Han har behov for at forelderen sier, med kraft og genuin inntoning at: «Huff, nå ble det sånn vanskelig igjen. Du strever med å avslutte og jeg blir irritert og oppgitt. Og da føles det inni deg som at jeg nesten ikke liker deg, og så blir det bare enda mer vanskelig for deg. Ikke rart at du blir sint og fortvilet da. Det er jo en kjempeekkel følelse». Da vil Henrik føle seg forstått og tatt på alvor. Han blir sett i det han strever med, samtidig som forelderen også anerkjenner hvilken følelse det skaper i Henrik når forelderen blir irritert på ham. Henrik får hjelp til å sortere sin indre verden, og det at noen andre kan forstå hvordan det er på «innsiden» av ham, blir i seg selv en anerkjennelse av følelsene hans.

174196007.jpg

Sint barn
Foto: Shutterstock/Scanpix

Krevende å møte sinne på en bra måte

Ingen forventer at du skal møte barnet ditt «perfekt» hver gang. Dagsform, erfaringer med hvordan du ble møtt på eget sinne som barn, om du har det bra eller dårlig i parforholdet, om det er stress på jobb eller ikke – alt dette vil påvirke deg og din evne til å møte barnet i vanskelige følelser. Og dersom barnet ditt har hyppige raseriutbrudd, så er det ikke rart om du blir fortvilet, sliten og lei av det, og bare ønsker at hun skal «holde opp». Det er også mer krevende å møte sinne på en god måte når sinnet er rettet mot deg. Men hvis du på opplagte dager kobler inn et ekstra «gir», hvor du husker at sinne alltid er uttrykk for noe, at barnet ditt har et behov som trenger å dekkes, og hvis du da prøver å anerkjenne ditt barns opplevelse – da hjelper du barnet ditt et godt stykke på vei i det krevende arbeidet det er å lære barnet å forstå og forholde seg til egne følelser. Noen ganger handler det «bare» om å holde ut sammen med barnet, å tåle at raseriet er der, og at det går over etter en stund, selv om det kan ta tid. Det mest sentrale er faktisk heller ikke hvorfor barnet ditt blir så sint, men at hun blir sint – og at du orker å forholde deg til følelsene hennes der og da.

Les også: La barna gjøre feil

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale