Psykologen: Følelser kan bli destruktive hvis vi lærer at vi føler «feil»

Foto: Shutterstock/Scanpix
Dersom det blir voksnes prosjekt å beskytte barna mot det som er vondt, kan det, paradoksalt nok, medføre enda mer smerte for barna.

Trine trives ikke så godt på skolen. Hun strever litt faglig, og i tillegg er det mye uro i klassen. Selv om Trine er stille og forsiktig, vet foreldrene at hun er redd for å bli kjeftet på av de voksne. I det siste har det vært vanskelig å få Trine opp om morgenen og av gårde på skolen. Trine har mange gode venner, og foreldrene snakker mye med henne om hvor godt hun har det sammen med vennene sine, og at hun skal tenke på alt det kjekke hun kan gjøre i friminuttene, fremfor å fokusere på det hun gruer seg for. De er oppgitt over at datteren ikke klarer å legge fra seg alle bekymringene sine.

Oles pappa døde for ett år siden. Moren til Ole har vært svært nedfor og lei seg. Lærerne ser at Ole går en del for seg selv, og at han ser alvorlig og trist ut. Lærerne tenker at Ole trenger litt «fri» fra alt det triste og vanskelige. De gir både medelever og de voksne på skolen beskjed om at de ikke skal snakke med Ole om at pappaen hans er død og hvordan han egentlig har det, slik at han skal slippe å måtte tenke på det når han er på skolen.

248899603.jpg

Feil følelse
Foto: Shutterstock/Scanpix

Thomas bor på institusjon, mammaen hans døde av overdose da han var tre år. Thomas var alene med henne da hun døde. Pappaen til Thomas synes han er for krevende, at det er for vanskelig å bo sammen med ham. Han synes noen profesjonelle må ta hånd om ham. Thomas går stort sett ikke på skolen, han har ingen venner, han spiller svært mye dataspill og isolerer seg ofte på rommet sitt. Miljøpersonalet strever med å få kontakt med ham. I samtaler med Thomas har de prøvd å finne ut hvordan de kan gjøre dagene hans bedre, og hvordan de kan motivere ham til å gå på skolen. De har prøvd ut mange former for belønning. Det fungerer gjerne en uke eller to, før det igjen blir for vanskelig for Thomas å gjennomføre planlagte aktiviteter. Personalet tror Thomas er mye trist og redd, men de gruer seg for å snakke med ham om det som er vanskelig, de føler seg overveldet av situasjonen hans. De er redde for å pirke borti og åpne opp i sår som kanskje er grodd. De er redde for å «minne ham på» alt han ikke har og alt han ikke får til.

Unngåelse av vonde følelser

Eksemplene over illustrerer hvordan vi som voksne ofte fokuserer på å hjelpe barn til å ha det bra. Når vi ser barn som strever, vil de fleste av oss, naturlig nok, prøve å lede barnet vekk fra det smertefulle ved å unngå å fokusere på det som er kjipt, og heller konsentrere oss om det som er bra eller det som kan gjøre det bra.

Men ofte er det dessverre slik at det som er vondt og vanskelig ikke lar seg fjerne. Og dersom det blir voksnes prosjekt å beskytte barna mot det som er vondt, kan det, paradoksalt nok, medføre enda mer smerte for barna.

Følelsene våre gir oss viktig informasjon om hvordan vi har det og hva vi trenger. I møte med emosjonell smerte er det imidlertid mange av oss som føler oss rådville og hjelpeløse fordi vi ikke har lært hvordan vi skal respondere, hverken på sårbarhet eller sinne. Vi får lyst til å fikse problemet, slik at vi blir ferdige med det som gjør vondt. Og hvis vi ikke klarer å fikse det, kan vi lett kjenne oss utilstrekkelige. Vi vet ikke hva vi skal si, eller hvordan vi skal trøste eller berolige.

Noen av oss jobber intenst for å hindre at barnet kommer i situasjoner hvor han kan føle seg redd, trist eller sint. Vi blir overbeskyttende, «løper i forkant» av barnet og «feier unna» alt som kan vekke ubehag i ham, men glemmer i farten at vi med en slik tilnærming faktisk signaliserer til ham at kjipe følelser ikke er til å holde ut, og at de i aller verste fall kan være farlige.

122642200.jpg

Foto: Shutterstock/Scanpix

Å føle "feil"

Andre voksne kan late som om følelsene ikke er der, eller mene at barnet må lære at kjipe ting skjer, uten at han trenger å måtte reagere så voldsomt hver gang. Når barnet reagerer emosjonelt, kan de voksne prøve å avlede ham, eller prøve å overbevise ham om at det egentlig ikke er grunn til å hverken bli sint, trist eller redd. Når barnet blir møtt med protester fra voksne på sine emosjonelle erfaringer, kan protestene for barnet fortone seg som en beskjed om å ta seg sammen og slutte å føle slik han gjør.

Alle voksne vil ha tendenser i den ene eller andre retning, avhengig av hvilke følelser som er aktivert, og hvordan vi selv har erfaring med å bli møtt på de ulike følelsene. Vi kan ha lært at andre blir såret av våre følelser, at andre ikke tåler- eller blir overveldet av våre følelser, at våre følelser ikke blir godtatt, og/eller at de er farlige eller skadelige. Vi kan ha erfart at følelser kjennes overveldende og smertefulle, og at vi ikke har fått hjelp til å regulere følelsene.

Det er en iboende tendens i oss mennesker å unngå ubehag. Det å unngå eller dempe barns følelser skaper også en sekundærgevinst ved at vi voksne unngår å måtte forholde oss til egne smertefulle følelser. Det gjør vondt å se at barn vi bryr oss om har det emosjonelt vondt, og vi kan komme i kontakt med egen emosjonell smerte når vi konfronteres med barnas smerte.

Velg smart når du kjøper mobil til barna

For barnet kan voksnes unngåelse imidlertid føles som at ingen ser eller forstår hvor vondt og vanskelig han har det. Følelser er i utgangspunktet hensiktsmessige og nyttige, men følelser kan utvikle seg til å bli destruktive og skape trøbbel for oss, dersom vi lærer at følelser er skummelt, eller at vi føler «feil». Slike erfaringer medfører ofte at vi aktivt unngår og undertrykker følelser. Slik mister vi tilgang på verdifull informasjon om egne behov, samtidig som følelser som vi «ikke vil ha», kan vokse seg store og sterke, og føles «utenfor vår kontroll».

Dersom barn ikke blir møtt i sine emosjonelle behov, kan barnet måtte bruke så mye av sin kapasitet til å holde de vonde følelsene borte, at det går på bekostning av barnets fungering. Det kan bli vanskelig for barnet å opprettholde vitalitet og livsglede, barnet kan få konsentrasjonsvansker, bli overaktiv, eller mutt og innesluttet, bli utagerende eller vegrende. Følelser som kjennes forbudt eller at det er feil at man har dem, kan gå i «lås» og utvikle seg til ulike symptomer og diagnoser på sikt. Nøkkelen ligger i å bli sett i hvordan man har det, erfare at følelsen er tillatt og forståelig, og at man blir møtt i det behovet følelsen signaliserer at man har. 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale