Psykolog om lekser: Som å kaste en død rotte inn i familien

Lekser
Foto: Shutterstock/Scanpix
Hvorfor får norske barn fortsatt lekser?

Svært mange av oss har opplevd det en gang eller hundre – både som barn og som voksen: Den daglige leksekampen. Barn som gråter over leksene og føler seg ubrukelig og dum, og foreldre som føler seg like mislykket som barnet over ikke å strekke til, hverken som motivator, leksehjelp eller sitt eget barns nærmeste allierte.

Kampen om lekser er for mange foreldre og barn et daglig slag som stjeler tid og skaper frustrasjon og konflikt i hjemmet. Men er det en nødvendig kamp? 

Hjelp til matteleksene? Slik får dere kontroll

– Pinlig
– Lekser er en sovepute for et skolevesen som ikke vil foreta helt nødvendige endringer, sier samfunnsforsker Karin Gustavsen.

– Det er en gammel forestilling om at lekser øker læringsutbyttet, men den er aldri blitt dokumentert, og hører rett og slett hjemme i myteverdenen. Utrolig nok opererer skolevesenet fortsatt etter denne myten, konservatismen som råder er ganske oppsiktsvekkende, og den er ikke kunnskapsbasert, fortsetter Gustavsen.  

sp0c6bb6_edited.jpg

Karin Gustavsen
Karin Gustavsen. Foto: Roger Neumann/VG

– Det er pinlig at vi opprettholder et lekseregime som bare er frustrerende, og til og med sykeliggjørende for de mest utsatte elevene, sier samfunnsforskeren.

Gustavsen viser til forskning som konkluderer med at barn kan bli syke av lekser, særlig blant elever som av ulike årsaker har begrenset mulighet for lekseoppfølging fra foreldre, som igjen medfører at lekser bidrar til å reprodusere sosiale ulikheter.

 – Men leksevansker gjelder ikke bare spesielle grupper, barn generelt blir stresset av lekser. Derfor heier jeg på heldagsskole hvor barna får veiledning der – og når er de ferdige går de hjem og har fri, sier Gustavsen.

– Hva er ditt råd til foreldre med barn som sliter med hjemmelekser?

– De bør i hvert fall ikke tvinge gjennom leksene. De bør heller gjennom FAU etterlyse et annet system for læring. Det er opp til skolen å velge en annen profil enn å gi hjemmelekser, det er det allerede flere skoler i Norge som gjør. Det er fullt mulig å rigge til dette innenfor eksisterende strukturer. 

Leksefritt i Lofoten
En av skolene som for lengst har kastet leksene over bord, er Digermulen skole i Vågan kommune.

– Leksefri skole gjør undervisningen mer effektiv, fastslår rektor ved skolen, Gunnar Aarstein.

I 17 år har skolen i Lofoten vært leksefri, uten at det har gått på bekostning av resultatene. Tvert imot har skolen gjort det bedre enn gjennomsnittet både i fylket og i landet for øvrig helt siden skolen ble leksefri. I mellomtiden har ytterligere tre skoler i kommunen fulgt Digermulens eksempel og blitt leksefrie.

– De første årene gikk vi stille i dørene om dette, siden vi var engstelige for om vi gjorde noe galt. Men etter hvert som resultatene over tid var så tydelige, innså vi at vi tvert imot gjorde noe veldig riktig, sier Aarstein. 

– Skaper skoletapere
Selv med oppsiktsvekkende gode resultater fra leksefrie skoler som Digermulen, er hjemmelekser fortsatt normen i norsk skole. Tilløp til debatter om lekser kommer og går, men leksene består – år etter år.

Hvorfor? Rektoren ved Digermulen skole mener svaret er enkelt:

­– Det er en konvensjon, det har alltid vært lekser i skolen, og det er hovedgrunnen til at det fortsatt er slik – dessverre, sier Aarstein, som likevel tror at vil leksene forsvinne på sikt.

– Akkurat som man i sin tid tenkte at spanskrøret måtte til for å beholde disiplinen i skolen, tenker skolemyndigheten fortsatt at lekser er nødvendig for elevenes læring og for å få dem gjennom pensum – men det er bare tull. 

548250241.jpg

Lekser
Foto: Shutterstock/Scanpix

Aarstein mener at lekser i praksis bare har én konsekvens, og den er ikke spesielt heldig, og heller ikke tilsiktet:

– Å skape skoletapere. Det finnes unger som av ulike grunner ikke får gjort leksene sine, og de kommer på skolen med dårlig samvittighet. De tør ikke rekke opp hånden når det er noe de ikke skjønner, av redsel for å bli avslørt, og havner mer og mer bakpå faglig – og til slutt gir de opp, sier Aarstein, som også mener at lekser er en viktig del av forklaringen på at mange elever senere dropper ut av videregående skole.

– Med alle problemene knyttet til dette, er det for meg ubegripelig at myndighetene fortsatt nekter å tenke nytt om lekser, sier rektoren.

Vi sender ballen videre til fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim, som besitter ministerposten mens Torbjørn Røe Isaksen er i pappapermisjon:

tb0bfbbf.jpg

Henrik Asheim
Henrik Asheim. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

– Jeg skjønner at det kan være vanskelig å få tid til lekser i en travel hverdag, men jeg mener at lekser gitt på riktig måte bidrar til mer læring. Da mener jeg først og fremst lekser som gir mulighet til å øve litt ekstra på det som elevene har gått igjennom og lært på skolen tidligere. Det å repetere på egenhånd og å jobbe selvstendig er en viktig del av det å gå på skole, sier Asheim.

– Skaper krangel i hjemmet
– Lekser gir en fin anledning til å øve på stoff litt ekstra, og det gir foreldre mulighet til å se hva barna holder på med, sier Hedvig Montgomery. Hun er psykolog med familieterapi som spesialitet, og er selv trebarnsmor.

Men selv om hun ser noen potensielle gevinster med lekser, har hun klare betenkeligheter: 

– Min sterkeste innvending mot lekser, er at det er å kaste en død rotte inn i familien, sier Montgomery.

– Lærerne vet ikke noe om hvordan foreldrene håndterer leksesituasjonen, som vi vet skaper mye krangel og ugreie hjemme i de tusen hjem. Det kan føre til alt fra dårlig forhold til fag og læring etter at klønete foreldre har gjort sitt, til ulike former for vold mot barn når foreldre mister kontroll over en situasjon de ikke er herre over, fortsetter psykologen. Og konkluderer slik:

– Skolen bør beholde skolearbeidet hos seg, mens foreldre bør instrueres i å ha et aktivt forhold til læring og utvikling – og ellers sørge for barn som sover nok og kommer opplagte på skolen.

Avslutt i tide
Noe av problemet ligger i at lekser gjerne gjøres på slutten av dagen, når både store og små er slitne.

– Det er rett og slett ikke så optimale forhold for læring. De fleste lærer best når de er utsovet og opplagte. Dessuten viser erfaring at foreldre er dårlige pedagoger for egne barn. Barna kjenner sine foreldre for godt, og det er for mye annet som ligger i denne relasjonen, påpeker Montgomery.

Foreldrerådet: Slik finner du ut om barnet ditt er begavet

Men hva bør foreldre som kjemper en daglig leksekamp med barna sine gjøre? Kjempe videre? Eller la dem slippe?

– Hvis foreldre og elever opplever at det er så mye lekser at de blir vanskelig å få gjort, er det viktig at skolen og foreldrene diskuterer dette for å finne gode løsninger. For eksempel bør leksene ha et omfang og et innhold som engasjerer og ikke trøtter ut eleven, og lekser bør tilpasses den enkelte elevens behov for støtte i læringsarbeidet, sier kunnskapsminister Henrik Asheim.

sp0e68d3.jpg

Hedvig Montgomery
Hedvig Montgomery. Foto: Morten Bendiksen/VG

Psykolog Hedvig Montgomery mener man bør vurdere ut ifra situasjonen:

– Er det mer å gå på, kjør på. Er barnet eller du selv utslitt – gjør resten i morgen. Men la ikke barnet slippe unna, for da kommer du enda kortere i morgen. Send alltid melding til lærer, slik at læreren vet hva som skjer. Og skjærer det seg helt, ta et møte med læreren og se hva dere sammen kan få til.

Montgomery understreker viktigheten av å avslutte lekseøkten før det blir for utrivelig – selv om barnet ikke er blitt ferdig.

– Ikke tenk at mengde erstatter kvalitet, gi dere i tide, råder psykologen, og legger til at kjefting og  stress bare virker mot sin hensikt.

Montgomery minner om at den viktigste foreldrefunksjonen, også under leksejobbing, er å få barnet til å føle seg bra som det er.

– Snakk med barnet ditt uten pekefinger og sinne, og unngå kontrollørrollen. Og husk at sultne, trøtte barn oppfører seg alltid dårlig. Sørg for at de ikke er der når dere begynner. 

Facebook–opprør
Unni Elisabeth Fevang Tafjord er en av administratorene i Facebook–gruppen Stopp lekser i skolen. Hun mener tiden er overmoden for å fjerne leksene.

– Mange er utslitte når de kommer fra skolen, og så er det på ‘n igjen med lekser. Det har aldri vært så mye psykisk sykdom blant barn og unge som nå, vi tror det har en sammenheng med lekser. Barn trenger et skikkelig pusterom etter skolen, sier Unni Elisabeth Fevang Tafjord.

Facebook-gruppen hun representerer teller nærmere fire tusen medlemmer, og er en av flere norske Facebook-fora for leksefrustrerte foreldre og elever.

– I første omgang råder vi foreldre til snakke med skolen og eventuelt ta det videre med rektor hvis de ikke får redusert leksetrykket, sier Tafjord.

Gode tips: Snakk barna smarte

Leksenekt en mulighet
Men det finnes også et annet alternativ, understreker Tafjord: Foreldre kan også si fra til skolen at det er uaktuelt for deres barn å gjøre lekser.

– Lekser er ikke lovpålagt, i den forstand at det er ikke noe elevene plikter å gjøre, eller noe som foreldrene er forpliktet til å kreve av barna sine. Så man kan også fortelle skolen rett ut at barnet ikke skal ha lekser, og så må skolen legge tilrettelegge for det.

Tafjord har imidlertid stor forståelse for at ikke alle foreldre våger å ta en slik tilnærming til skolen, og understreker at mange barn heller ikke ønsker den synlige forskjellsbehandlingen tilpassede lekser eller total leksenekt vil kunne gi.

– De fleste barn er veldig følsomme på forskjellsbehandling og føler sterkt på at de ikke får til det samme som de andre barna, derfor prøver vi først og fremst å påvirke politikerne slik at vi en dag kanskje blir kvitt leksene.

568445317.jpg

Lekser
Foto: Shutterstock/Scanpix

Facebook–gruppen Tafjord representerer får ofte henvendelser fra foreldre med barn de opplever som utslitte, men som likevel ikke våger å la barna slippe unna leksene.

– Mange som skriver til oss er redde for at skolen skal sende bekymringsmelding til barnevernet dersom leksene ikke følges opp i tilstrekkelig grad. Dermed fortsetter den negative spiralen med fortvilte, frustrerte og stadig mer skoleleie, stressa og slitne barn, fordi foreldrene pisker dem videre av frykt for potensielle konsekvenser, sier Tafjord.   

Feil å sende jobben hjem
Familieklubben har vært i kontakt med flere lærere som mener lekser er problematisk, men av frykt for å virke illojal mot egen arbeidsgiver, ønsker de ikke å snakke åpent om dette. Men en av dem konkluderer slik:

– Tiden elever, foreldre og lærere bruker på lekser, står ikke i forhold til læringen leksene gir. Om vi ikke klarer å lære elevene pensum løpet av de timene de er på skolen i uka, må vi gjøre noe med voksentettheten og innholdet i skoletimene – ikke bare sende jobben hjem.

Nå er det kult å kjøpe julegavene brukt

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale