Parterapeuten: Hvorfor opplever vi ferien så forskjellig?

Didrik Hummelsund
Ferie kan være både det beste og verste par kan utsette forholdet for. De fleste drømmer om en fin tid, oppladning og gode stunder. Men for mange kan ferien også innebære noe ganske annet.

Didrik Hummelsund er psykolog og parterapeut ved IPR i Bergen og skriver for VG Familieklubben.

Gran Canaria, juli 2017: «Hva faen gjør jeg her egentlig?» Tor er på første uka av ferien med svigerfamilien og kjenner allerede at han er dritt lei alle forventningene og av alle ungene som maser og tyter overalt. «Arrrgh! Jeg visste jo dette! Hvorfor må det skje noe absolutt hele tiden!? Jeg trenger bare fred og ro de få dagene jeg har fri i løpet av året. Hvorfor i helvete gikk jeg med på to hele uker!?».

Hva er det med ferien?

Ferie kan være både det beste og verste par kan utsette forholdet for. De fleste drømmer om en fin tid, oppladning og gode stunder. Men for mange kan ferien også innebære noe ganske annet.  

Mens noen endelig skal få være sammen med familien de ser for sjelden, og gleder seg til å slappe av og være helt seg selv, kvir andre seg for å sitte innestengt i trange hytter og ferieleiligheter, med familieforhold som ikke fungerer, friksjon, kritikk og potensielle møter med vonde minner og gamle sår.

Der noen endelig kan hente overskudd ved å slippe stresset på jobb, mister andre den daglige muligheten og rytmen som jobben gir slik at de får utviklet og brukt andre sider av seg selv.

Noen gleder seg til å være sammen med en svigerfamilie der de kan føle seg spennende, verdsatt og viktig. Mens andre igjen, som Tor, kjenner på følelser av å være på helt feil plass. At ferien egentlig ikke blir ferie i det hele tatt, men snarere et brutalt møte med akkurat det som han og kjæresten Hilde er aller mest forskjellig på.

På den ene siden har Tor så utrolig lyst til å være der for Hilde, og gi henne den tiden med familien sin som hun har lengtet etter i hele år. Samtidig føler han seg plutselig litt glemt og uviktig. Hun forsvinner mer og mer inn i «dem» og ser ham nesten ikke. Jo mer han prøver å tilpasse seg deres måte å være på, jo hulere føler han seg på innsiden. Hildes familie er alltid så overdrevent glade. Det føles som at hvis han ikke kan matche det, har han ingenting der å gjøre.

Både forskjeller mellom egen og partners familiekultur og individuelle forskjeller kan bli ekstra tydelige i ferien. Der Tor trenger tid for seg selv og er vant til å kunne være sammen uten å snakke eller gjøre aktiviteter, trenger Hilde aktivt samspill som gir henne liv og energi.

Når forskjellene i forventninger blir store nok, så vil de fleste par merke dette i form av gnisninger, krangler eller dårlig stemning. Til og med i par der man egentlig kommuniserer godt og stort sett snakker samme «språk», kan det være vanskelig å forstå og akseptere at partneren vil skru ned temperaturen på klimaanlegget når du selv er i ferd med å fryse ihjel. Hvis begge parter i tillegg har slitt seg helt ut i innspurten før ferien og har akutt behov for å hente seg inn på sin måte, kan det fort bli enda vanskeligere å få kabalen til å gå opp.

Jo mer slitne vi er, jo større er risikoen for at sprikende behov og forventninger kan skape både frustrasjon og misforståelser. De fleste par blir da også nødt til å hanskes disse forskjellene.

Det kan være lettere sagt enn gjort.

Les også: Fra kjernefamilie til stjernefamilie

Ulike historier, forventninger og behov

Hvor kommer disse ulikhetene i behov og forventinger egentlig fra? Ettersom ferietid også betyr familietid for veldig mange er det ikke fritt for at hver av partenes ulike oppveksthistorie og familiekultur også virker inn på hvordan vi klarer å møte hverandre. Forskjeller i behov og forventinger bygger mye på de erfaringene vi har med oss fra tidligere i livet. Gjennom oppveksten danner vi oss noen bilder på hvordan ting skal være.

Tor er ikke vant til å ha det sånn. I hans familie har de alltid kunnet være sammen i timevis, uten  at det trenger å skje så mye. Hilde holder alltid på å gå på veggene av det, men han elsker å kunne forsvinne inn i freden og roen, bøkene sine eller endeløse og høytflyvende tankerekker om sommeren. Han husker med et smil da sommerferien var som å tre inn i en tidløs tilværelse full av fantasi og historier. Det fremstår som en fjern drøm nå. Om han bare kunne fått ett minutts fred!

I tillegg finnes det noen helt grunnleggende behov som vi alle søker å få møtt i partnerne våre. Det første er behovet for trygghet og nærhet, for eksempel ønsket om å vite at partneren er der for deg og at du ikke vil bli forlatt. For det andre er det behovet for å bli anerkjent og akseptert for den du er – at partneren har sett og skjønt hvem du faktisk er og liker og aksepterer deg for det.

Selv om begge disse er allmenngyldige behov kan de få svært forskjellige uttrykk og i tillegg vektes ulikt. Der det for en part kan kjennes viktigst å tilbringe mest mulig tid sammen, kan det for den andre være viktigst å kjenne at man får aksept for at man er en som har mange prosjekter og såkalte ”identitetsmarkører” også utenfor forholdet.

Hilde gløtter bort på Tor under middagen. Han ser litt lang ut i maska. Hun er lei av at han virker så mutt. ”Hva er det med ham? Liker han ikke familien min? Hele den siste uka har han vært kort i kommentaren og mindre og mindre med”. Hun er litt redd for at han synes familien hennes er brautende og enkle. Men det verste er at han virker så fjern og avmålt. Ikke leker han med barna og ikke tar han del i praten på bassengkanten. ”Hvordan kommer det til å bli resten av livet hvis han ikke vil være med i familien?”

Det er ikke vanskelig å forstå at Hilde kan bli redd for at Tor ikke er glad i henne og familien hennes når han virker så uengasjert. Samtidig kan vi øyne at det for Tor like fullt kan handle om noe helt annet, nemlig en frykt for at han, med sitt behov for å trekke seg tilbake, ikke vil passe inn og bli akseptert av Hildes familie selv om dette er noe han egentlig ønsker veldig sterkt.

Forskjellene mellom Tor og Hilde handler her mer om den enkelte sine forventinger og behov, og ikke egentlig om avvisning av den andre. Men så lenge disse behovene forblir usynlig eller uhåndterlig for dem, ender det likevel opp med at begge har det kjipt og det tilsynelatende på grunn av noe den andre gjør.

Går dette da?

Det kan fort virke nærmest umulig å nå frem til hverandre når vi blir så oppslukt våre egne perspektiv. Jo mer farget vi blir av egen bakgrunn og kanskje også vår egen redsel for å ikke bli møtt av partneren vår, jo lenger fra hverandre kan vi komme i opplevelsen og forståelse av en og samme situasjon. Betyr det da at Tor og Hilde rett og slett ikke passer sammen?

Det er som en merkelig blanding av desperasjon og maktesløshet vokser inni Tor, og danner en vond og vedvarende klump i magen som tar mer og mer over. Selv om han prøver så godt han kan, klarer han snart ikke skjule det lenger.

«Hva er det med deg da - surpomp» spør Hilde halvhøyt rett før de skal sette seg til bordet med hele storfamilien. Kommentaren stikker med en overrumplende og litt uventet kraft, nesten som en kniv. Det knyter seg i magen til Tor, han spenner seg og får lyst til å bjeffe til med akkurat hvor forbannet han er på henne og hele den teite familien hennes akkurat nå. Han trekker i stedet et stort pust. «…Sukk… Ingenting..».

Det å ha forskjellige familiebakgrunner og ulike behov er en stor og vanlig del av alle forhold. Selv om det kan innebære friksjon kan det å virkelig komme inn på et annet menneske også hjelpe oss med å se oss selv utenfra, og kanskje til og med ta et oppgjør med noe av det ikke fullt så gode vi bærer med oss, om det trengs. Det kan være en viktig måte utvikle seg og vokse på, og gjør oss i beste fall i stand til å oppdage både styrker og svakheter hos oss selv.

Men for å få til det er det også viktig å finne gode måter å snakke sammen, slik at vi kan vise hverandre hva som foregår på innsiden uten å havne i en skyttergravskrig der vi beskytter oss selv gjennom å anklage hverandre. Vi må tørre å være forskjellige, også når det gjelder de sårbare temaene. Og vi må også prøve å anta at partneren vår er glad i oss og vil oss vel, selv om den gjør ting som kan virke uforståelige eller, til og med sårende fra vårt perspektiv.

Vi må heller ikke ta for gitt at det vi selv trenger alltid er det samme som det partneren vår trenger. Selv om de mest grunnleggende behovene våre i et forhold er like har vi forskjellige måter å uttrykke og få dem oppfylt på. Det vil kjennes både skremmende og vondt å ikke ønske og trenge det samme. Spesielt når det kommer til de næreste og kjæreste tingene, som for eksempel hvor mye og hvordan vi er sammen, eller hva som er greit å være eller gjøre. Det krever masse mot og vilje fra begge parter å finne en vei som både tar hensyn til en selv og den andre.

Les også: 12 gode podcaster for foreldre

Å være ærlig om følelsene

Tor og Hilde ligger i senga rygg mot rygg. Tor var raskt i seng etter å ha vært på badet og ligger helt stille når Hilde kommer inn. Han føler seg teit. Samtidig er han sur og vil straffe henne med å ikke snakke. «Tor..? Er det noe galt…?» Hun er mykere i stemmen nå enn tidligere i dag.  Tor lar ordene henge i luften. Har mest lyst til å ikke svare, bare late som at han sover, stenge henne ute. Han tar sats. « Jeg tror kanskje jeg ikke har hatt det så bra de siste dagene.» «jeg har merket det» svarer hun. «Men så har jeg sett hvor glad du har vært og så ville jeg ikke ødelegge med å være sur..» Ordene kommer litt lettere nå «Kjæresten min. Jeg tåler jo at du sier fra til meg hvis det er noe»

De er ikke farlig å være forskjellige så lenge vi kan snakke om det og møte hverandre med respekt og et åpent sinn. Det er snarere når vi ikke ærlige med oss selv og hverandre om hva vi trenger, når vi hverken får eller gir hverandre aksept, at roten til de virkelige store problemene kan oppstå i et forhold.

Hvis vi i stedet tør å åpne oss og fremstå med ekte sårbarhet blir både følelser av omsorg og kjærlighet styrket oss imellom og det blir mulig å oppnå en større nærhet og dypere forståelse enn det vi hadde før. Når avstanden til det som skjer inni oss blir mindre blir vi også bedre i stand til å komme hverandres behov i møte

”Jeg føler meg så utrolig treig og dum når jeg ikke klarer å være like blid og entusiastisk som dere. Det kjennes som jeg ikke klarer å leve opp til det du vil at jeg skal værer.” Hilde får tårer i øynene. ”Er det sant? Jeg har gått rundt og vært irritert på deg fordi jeg var redd for at du ikke likte familien min. Og så gikk du rundt og følte at du ikke var god nok. Å kjære deg, jeg er så utrolig lei for det. Det har kanskje blitt litt lite tid til deg og oss siden vi kom ned hit. Jeg vet jo at sydentur med storfamilien ”kaos” ikke er helt i din gate når det kommer til å lade batteriene. Du skulle bare visst hvor mye det betyr for meg og hvor heldig jeg føler meg som har en mann som gjør det for meg likevel.” Det er som om klumpen i magen til Tor smelter. ”Takk for at du forstår.” Stemmen hans blir grøtete. ”Nei, takk du. Takk for at du er så fantastisk og takk for at du sa det til meg. Kanskje vi må bli litt flinkere til å passe på at også du får det du trenger, selv om du er her på ferie med oss. Kanskje vi kunne tatt dagen i morgen for oss selv? Jeg kjenner faktisk at jeg hadde hatt litt godt av å koble litt av jeg også..”

 

Har du et tema du ønsker at parterapeuten skal skrive om? Send en mail til familieklubben@vg.no!

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale