Parterapeuten: Han opphøyer datteren sin, jeg kommer på andreplass

Didrik Hummelsund
Foto: IPR Bergen
Når han har samvær med datteren, føler hun at han forsvinner som kjæreste, og hun mister lysten til å være med dem.

Didrik Hummelsund er psykolog og parterapeut ved IPR i Bergen og skriver for VG Familieklubben. Les svaret hans lenger ned i saken.

«Jeg er samboer med en mann som er noe eldre enn meg og som har en datter som nettopp har begynt på skolen. Han har henne annenhver helg. Og datteren er snill, god og søt. Problemet mitt er blitt at jeg reagerer på visse ting i dette forholdet som jeg ikke tør å ta opp med ham. Jeg er selv oppvokst med søsken og to foreldre som har vært gift hele min oppvekst, men her er det annerledes da foreldrene ikke er sammen og jeg er sammen med barnefaren. I og med at han har henne annenhver helg savner han henne utrolig mye når han ikke har henne. Etter en helg med henne snakker han om hvor fantastisk datteren er og hvor glad han er i henne. Han opphøyer datteren sin som i mine ører blir litt i det ekstreme laget.

Parterapeuten tipser: Når skal man be om hjelp til å redde forholdet?

Tidligere i år var vi en uke på ferie med datteren, og jeg føler han glemmer å være kjæreste på en slik tur. Datteren er i fokus store deler av tiden, og vi skal gjøre det hun vil og liker. Av person viker jeg fra første sekund, jeg vet at jeg også hadde fått innfridd noen av mine ønsker, men jeg mister lysten på å ha ønsker og å være med på en sånn tur, og nå har det blitt sånn at jeg prøver å legge andre planer når han har pappahelg. Han har sagt klart ifra at han ikke kan være sammen med noen som ikke liker datteren hans, for hun vil være der for alltid. Så når jeg er blitt litt mutt og uengasjert har han en gang mistenkt meg for å ikke like henne. Problemet her er at det er ikke barnet, men ham. Han fremprovoserer noe inni meg gjennom behandlingen han gir barnet sitt, og jeg føler meg som en god nummer 2 og finner ikke min plass. Jeg er redd for å ta opp problematikken fordi jeg tenker at veien er lang å gå og at man aldri kan forandre hans måte å være på ovenfor barnet. Og at det ender med brudd hvis jeg uttrykker min frustrasjon over noe som alltid kommer til å være som det er. Jeg har tanker som: "Man lærer ikke en gammel hund å sitte".

Helger han har henne er det forventninger om at jeg skal være sammen med dem, og han blir fornærmet hvis jeg velger å gjøre noe annet, og han forstår ikke hvorfor de to sammen ikke er mitt naturlige førstevalg hver gang. Hvis jeg sier at jeg skal noe annet sier han at hun blir skuffet og hadde gleder seg til å være med meg og at det er kjedelig for henne å være bare sammen med pappa uten meg. Jeg får en følelse av at jeg skal være der til glede for henne og faren. Men sannheten er jo at det ikke er like stor glede for meg. Han er opphengt i henne, og jeg mistrives av og til.»

Didrik Hummelsund svarer:

Du setter ord på noe som mange nok kan kjenne seg igjen i, og som ofte kjennes vanskelig å ta opp. Dersom et slikt forhold skal fungere i lengden er det likevel for mange par helt avgjørende at man kan snakke om det, slik at man sammen blir i stand til å jobbe for at det skal fungere for alle.

Du skriver ikke noe om egne eller felles barn, så jeg går ut fra at dere ikke har det. Hvor stor aldersforskjellen er, hvor lenge dere har vært sammen og hvordan dere begge stiller dere til å få barn sammen senere er heller ikke kjent. I og med at dere bor sammen og at han har involvert deg i barnets liv, velger jeg å gå ut fra at dere har vært sammen en stund og at dere har bestemt dere for å satse.

At barn fra tidligere forhold blir prioritert foran ny partner under samvær er relativt normalt. Når du likevel tar dette opp oppfatter jeg det som at det er noe ved akkurat denne situasjonen som går litt lenger enn det du tenker er vanlig, og som får deg til å reagere. Jeg forstår deg slik at det er noe som kjennes litt overdrevet ut med måten han vier seg til datteren på. Samtidig opplever du at han forsvinner for deg som kjæreste, og at du mister lysten til å være med dem. At du føler deg skjøvet ut og glemt må ikke nødvendigvis skje bare fordi han ønsker følge opp og ta vare på barnet sitt på en god måte. Det kan derfor være vel verdt å forsøke å ordne opp i dette hvis forholdet ellers er bra. Men før vi går nærmere inn på dette kan det være nyttig å avklare noen ting for egen del.

Hvordan har dere det og hvor vil dere?

Et viktig første spørsmål å stille seg er om du føler at han ellers ser deg og gir plass og oppmerksomhet på en måte som føles bra. Er svaret nei, kan det hende det er andre vanskelige ting i forholdet som ligger under det du beskriver. Er svaret ja, er det kanskje viktig å se nærmere på om vanskene først og fremst stammer fra noe som har hendt dere imellom, eller om det handler like mye om utrygghet og beredskap som en eller begge har med seg fra tidligere. Gitt at samboeren din kun endrer seg på denne måten i og rundt møtene med datteren kan det tenkes at det som skjer handler mer om historien mellom de to enn det handler om noe i forholdet.

485072815.jpg

Stedatter
Foto: Shutterstock/Scanpix

Et annet spørsmål som kan være viktig å avklare er hvor du, og i neste omgang dere, ønsker å ta forholdet. Er det et felles mål at dere skal stifte familie, og at du også skal være en viktig person i datterens liv i årene som kommer? Eller er målet kanskje at du og hans gamle familie skal være mer på hver sin kant, i alle fall inntil videre? Noe ekstra krever det uansett å gå inn i et forhold der den ene har barn fra tidligere. Det bør imidlertid også være rom til å gjøre egne ting utenom, både for deg og dere sammen. Det at du potensielt kan ha tatt et bevisst valg om å ikke få barn ennå, kan også være viktig dersom det handler om at du fremdeles ønsker å leve livet som en av to hovedpersoner i forholdet, og ikke kjenner deg klar for å spille foreldrefiolin helt enda. Et valg han ikke i like stor grad har lenger.

Hva dere forventer av hverandre, og hva som skal til for å oppnå dette, vil uansett bli lettere å snakke om dersom det samme målet står klart for begge. Dersom det skulle vise seg umulig å finne en måte å leve sammen som ivaretar begges behov i lengden, er det kanskje også viktig å finne ut av det før det går for lang tid.

Følelsesmessige gjenferd

Hvis vi går tilbake til dere som par, beskriver du at det som blir vanskelig er at det skjer noe med ham i møte med datteren. Det at han er opptatt av at hun skal ha det bra er i utgangspunktet en fin ting, og kan love godt hvis dere senere skulle få barn sammen. I tilfeller der også andre og mer kompliserte følelser enn kjærlighet og stolthet ligger under, kan dette gå litt langt.

På slagmarken etter et samlivsbrudd kan det ligge et hav av kompliserte og uavklarte følelser. Det kan være; sorg over å ikke ha klart å skape den trygge og kjærlige familien man ønsket, savn og tristhet over lite tid sammen, følelse av å ha sviktet som omsorgsperson, sinne mot seg selv eller eksen for at det ble slik, skam eller skyldfølelse for bruddet, krangler, svik, utroskap, eller andre vonde ting som de ikke klarte å skjerme datteren fra.

Hvis disse følelsene ikke har noe annet sted å gå kan de også tenkes å få utløp i det senere forholdet til både barnet og den nye kjæresten. De blir på en måte «følelses-gjenferd», som begynner å hjemsøke nye relasjoner og situasjoner der de kanskje i utgangspunktet ikke hørte hjemme. Økt redsel eller beredskap for å rammes av et nytt brudd, er et vanlig eksempel på slike gamle følelser som fort kan forstyrre mer enn de beskytter. Mange skilte foreldre opplever i tillegg et stort behov for å kompensere for det vonde som har skjedd, og strever ofte med å takle at ting kan fortsette å være vanskelig også lenge etter bruddet. Kanskje føler han også at han må konkurrere med mor om hvor det er best å være? Eller kanskje er «skuffelsen» hvis du ikke alltid er med på lasset når de skal noe, mest av alt et uttrykk for at han ikke føler seg god eller spennende nok for henne alene.

Du beskriver også at det skjer noe med deg her, som ikke du nødvendigvis forstår helt hvorfor blir slik. Noe «trigges» i deg, og får deg til å heller ville gi opp og trekke deg unna enn å stå opp for deg selv og kjempe for å bli sett på dine følelser og behov. Kanskje er det derfor også litt viktig å tenke over at du «som person viker fra første sekund». Hva i deg gjør at det er lettere å trekke seg, enn å vise frem reaksjonene på at du føler deg tilsidesatt. Er det mest plikt, høflighet og et forsøk på å gjøre «det rette», eller kan deler av det også være vansker med å kjenne at du og dine følelser er verdifulle nok til å stå opp for? Er det særegent for deres forhold, eller en tendens du kjenner igjen også fra andre livsområder? Har det alltid vært slik, eller har det kanskje også en egen historie i ditt liv?

Å utforske sine egne og andres følelsesmessige reaksjoner i forholdet på denne måten kan være både spennende og nærhetsskapende, så lenge vi ikke angriper det vi føler som «feil», men snarere ser etter hva det er i oss eller historien vår som gjør det forståelig at det er slik.

Det som blir vanskelig mellom dere

Selv om dere stort sett har et godt forhold, høres det ut som visse tema har blitt utrygge og derfor også vanskeligere å snakke om. For din del kan det høres ut som du er usikker på om du er viktig nok for ham, og om han vil tåle det eller forlate deg hvis du tar opp vanskelige ting. For hans del kan det høres ut som han er opptatt av om du virkelig vil være der for ham og datteren, eller om du vil mislike henne og trekke deg unna.

Så lenge dere begge bærer på slike utryggheter i møtet med hverandre blir det også lettere å oppleve hverandres kommentarer og innspill som kritikk, eller som tegn på at den andre ikke forstår eller tar ens egne følelser og behov på alvor. Dette kan også ligge bak når du opplever ham som lite åpen for dine kommentarer om hans tid brukt på datteren eller føler deg låst eller fanget av hans kommentarer på at du prioriterer egne hobbyer og venninner.

Psykologen: Hvorfor blir barnet mitt så sint?

Litt overforenklet kan vi tenke oss at det oppstår en slags negativ samspillssirkel mellom dere. Jo mer han vier seg til datteren sin, jo mer tilsidesatt eller glemt føler du deg. Jo mer tilsidesatt eller glemt du føler deg, jo mer får du behov for å beskytte deg ved å trekke deg unna, eller gi opp. Jo mer du trekker deg unna, jo mer usikker blir muligens han på om du vil være med i familieprosjektet hans. Jo mer han tviler på dette, jo mer kompenserer han selv gjennom å gi datteren alt, og blir kanskje også tydeligere med deg på ønsker og forventinger til din deltakelse i familielivet. Jo større plass dette tar, jo mindre viktig føler altså du deg. Og slik går det …

Veien ut

Så hvordan kan dere komme ut av dette?

Ved vansker i et forhold er det vanlig å tenke at enten så må den andre forandre seg eller så må jeg det. På innsiden betyr det som oftest at en av dere til syvende og sist må sette sine følelser og behov til side. Samtidig er det ofte på grunn av oversette eller undertrykte følelser og behov at det oppstår avstand og problemer i et forhold i utgangspunktet. Mer av dette vil derfor sjelden lede til noe bra.

Hvis vi tar utgangspunkt i denne «sirkelen» fremstår både dine og hans reaksjoner og følelser som rimelige. Din redsel er forståelig fordi han har vært så krystallklar på at han ikke vil være med noen som ikke takler at han har en datter. At han har vært mistenksom til følelsesreaksjonene dine når dere er sammen forsterker også dette. Hans redsel er og forståelig hvis «familiebruddspøkelset» henger over ham, og han opplever at du blir stille og innesluttet som at du ikke liker eller takler at han har datteren.

273337175.jpg

Parterapi
Foto: Shutterstock/Scanpix

Jeg tror derfor du har helt rett når du tenkt at løsningen her ikke ligger i å skulle «lære den gamle hunden å sitte». Til det er følelsene for sterke, og kanskje er det heller ikke riktig sted å sette fingeren. Hvis jeg har forstått deg rett er det tross alt det at han på en måte «glemmer» deg som kjennes vondt, og ikke det at han opphøyer datteren sin i seg selv.

Dele underliggende sårbare følelser

Det er nesten alltid lettere å imøtekomme en partner som viser frem de ekte og sårbare følelsene som ligger under, i stedet for å ty til sinne, kritikk og klaging. Det som ofte skjer når vi føler oss forlatt, sviktet, glemt eller oversett er imidlertid at vi enten går rasjonelt til verks med klare argumenter, eller går i «forsvar» med både anklager og angrep. Vi kjenner oss ofte mindre «små» og sårbare når vi er sinte eller rasjonelle. Dersom følelsen egentlig er tristhet, og behovet egentlig er å komme nærmere, kan det dessverre ofte virke mot sin hensikt.

Velg smart når du kjøper mobil til barna

Dersom du føler deg trygg nok på å vise ham mer av den usikkerheten, lengselen og tristheten du føler når han ikke er oppmerksom på deg, kan det derfor godt hende at det blir lettere både å forstå og å komme deg i møte, enn om han følte seg rettet på eller kritisert. Hvis han kan kjenne at du savner ham og begynner med å fortelle ham det, kan veien inn til de sårbare følelsene bli kortere enn om du skulle fortelle ham at noe han gjør plager deg. Gjennom en økt forståelse og ektefølt omsorg for det du bærer på kan det skje helt av seg selv, at han endrer måten han er mot deg i disse situasjonene. Uten at dette kjennes som et pliktløp og fra et krav fra din side.

På samme måte kan det også være godt for ham om du kan være nysgjerrig på hvordan han har det i forhold til at det forrige familieprosjektet gikk i vasken, og det at han ikke bor fast med datteren. Hva er det som fremdeles gjør vondt, hva kjennes ut som mangler og bare aldri blir godt nok, og hva kjennes viktigst ut videre med tanke på samværet og forholdet til datteren. Slike ting kan kanskje for noen fremstå som skummelt eller uvant å snakke med en «ny» partner om. Samtidig hører både samlivsbrudd og vonde følelser med til noe av det største og mest utfordrende som kan skje i et menneskes liv, og blir derfor også en viktig del av det å kunne forstå hverandre fullt ut, støtte hverandre og komme nærmere.

Parterapeuten: Hvorfor opplever vi ferien så forskjellig?

I stedet for å skulle «lære den gamle hunden å sitte» blir det da å la den fortsette å stå hvis det er det den trenger, men samtidig vise den hvor det gjør vondt for deg at den tråkker. Dette innebærer også å tørre å stole på at den har nok kjærlighet til deg til å respektere å ta vare på dette. Fra din side blir det å samtidig være nysgjerrig på å forstå den gamle hundens gikt, sår og vondter, slik at det også blir lettere for deg å støtte og ivareta den. Kanskje er det bare slik at også den kan få mulighet til å sette seg ned for å hvile en gang i blant.

Dersom dere lykkes med dette vil også begge kunne oppleve både egne reaksjoner, og det den andre gjør på nye måter som ikke kjennes like truende eller vanskelige som det de gjør i dag.  Det vil også kunne gi bedre sjanser for at begge kan møte hverandre på nye måter, og sammen skape andre og mer positive sirkler som er mindre preget av utrygghet eller gjenferd fra fortiden.

Lykke til, og husk at alle følelsene våre bærer viktig informasjon om hva vi trenger, selv om hva det er ikke alltid er så lett å forstå med en gang.

 

Har du spørsmål til parterapeuten? Send en mail til familieklubben@vg.no.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale