Parterapeuten: Den skumle parterapien

Didrik Hummelsund
Foto: IPR Bergen
Hvorfor er vi så redde for å be om hjelp til å få forholdet på rett spor?

Didrik Hummelsund er psykolog og parterapeut ved IPR i Bergen og skriver for VG Familieklubben.

De fleste par kan ha ting de både opplever som vanskelige og tilbakevendende. Vonde opplevelser fra en tøff og usikker fase, ulikheter som virker uforenelige, eller stadige krangler som blir stygge og går for langt, for eksempel. Det kan også være de gjentagende måtene vi føler oss sviktet eller misforstått av partneren på. Typisk er det uansett at det ofte er akkurat der, midt i det som er vanskeligst å løse, at vi ender opp når vi har våre verste stunder i parforholdet.

Parterapeuten: Hvorfor opplever vi ferien så forskjellig?

For noen kan disse vanskene bli problematiske. De kan kjennes som tegn på at dette kanskje egentlig ikke går. For andre kjennes det mer som et spørsmål om hvordan de skal klare å akseptere og leve med at disse ulikhetene finnes, i og med det likevel er så mye bra i forholdet at det kjennes verdt å fortsette.

212602264.jpg

Parterapi
Foto: Shutterstock/Scanpix

For veldig mange par er det også nettopp da tanken på parterapi kan dukke opp. Men, spør vi oss kanskje; Er våre problemer alvorlige nok til å søke hjelp? Hva burde vi egentlig klare å finne ut av selv? Hva foregår egentlig i terapi? Hva vil terapeuten tro om oss? Og kanskje: Vil det være bra for oss eller vil det bare gjøre ting verre?

Hva stopper oss?

Selv om det ofte kjennes fremmed for begge parter å skulle snakke med noen, er det i de fleste tilfeller likevel én partner som tar initiativet. Det kan også være en del av problemet; den ene parten kan føle seg alene i å ta ansvar og forsøke å redde forholdet. Samtidig kan den andre føle seg presset og oppleve at dette initiativet er en annen måte for partneren å fortelle at en ikke er god nok.

Les også: 20 tegn på at du bør skilles

Ulik stil og erfaring med å håndtere vansker i et forhold, kan også bli en kilde til skepsis. Hvis det er slik at terapi skal lære oss å "snakke bedre sammen", og jeg hverken føler at det å snakke er noe jeg liker eller mestrer: Hvordan kan jeg da føle meg trygg på at det hele ikke bare blir en gapestokk, der både terapeuten og partneren sitter og forteller meg alt jeg gjør feil og hva jeg trenger å bli flinkere til?

Et annet eksempel kan være at hvis det å være «den sterke problemløseren» er en viktig del av hva som får deg til å føle deg verdifull, kan både det å ta imot hjelp og det å bli synlig for partneren og verden som en som ikke klarte å ordne opp selv, være en høy terskel å komme over.

Oftest er det heller ikke motvilje som står i veien for å gå i terapi. Det handler heller om frykt for å være sårbar, frykt for å få skylda, frykt for ikke å bli forstått, eller frykt for å føle seg dum og avkledd foran andre. En del er også redde for at terapi kun vil inneholde mye prat og få løsninger, kanskje bare mer av det de er vant til; å bli klaget på, irettesatt, oversett, sviktet, misforstått og tillagt negative intensjoner. Samtidig, hvis det virkelig kjennes ut som at det er like før han eller hun forlater deg, kan den redselen til slutt bli større og utgjøre en del av motivasjonen som får deg til å ta steget inn i noe som du kanskje ikke ville gjort ellers.

Les også: Slik har de pleid forholdet i 35 år

Å se på det som er vanskelig i forholdet pleier ikke være en gledefylt aktivitet, og mange unngår det så lenge de kan. Det vi strever med er dessuten ofte ting som kan oppleves svært private, og som kjennes både skamfullt og utrygt å skulle slippe andre inn i. Både fordi det betyr så mye for oss og fordi vi føler så lite kontroll over hva som skal skje. Noen vil i tillegg frykte at terapeuten skal inn og evaluere deres evne til være god mot andre, vel vitende om at de, i kampens hete, kanskje har gjort eller sagt ting de ikke er så stolte av.

Å åpne seg sånn er en sårbar posisjon. Derfor er det ikke så rart at det kjennes skummelt å skulle vise frem alt det vanskelige, både i frykt for å bli sett og kritisert av andre og for at flere og vondere ting skal komme opp og gjøre det verre.

Så hvem er problemet?

Et vanlig spørsmål som kommer opp når vi strever i parforholdet er om det er våre egne følelser, forventninger og reaksjoner som er urimelige, eller om det er partneren det er noe galt med. Det å vurdere gyldigheten av egne følelser og behov ut fra hvordan vi blir møtt av partneren er både en intuitiv og utbredt måte å tenke på. En typisk tanke: Når jeg får så lite støtte og trøst fra kjæresten min er det sikkert bare fordi jeg overdriver, og dette er ting jeg burde håndtere fint på egenhånd.  En annen versjon er at vi tenker at partneren bare ikke har sett eller forstått helt hva som skjer ennå, og at han/hun nok vil endre seg bare vi klarer å vise dem hvor rimelige følelsene og reaksjonene våre faktisk er.

181038458.jpg

Foto: Shutterstock/Scanpix

Men når vi strever sånn i forholdet kan det være svært lite sammenheng mellom hva vi får av partneren vår og hvor rimelige våre følelser og behov er. I de fleste tilfeller har begge parter som kommer i terapi helt normale og rimelige behov, som de hver på sin kant opplever ikke blir møtt og tatt hensyn til.

Hva kan parterapeuten tilby?

Heldigvis vil de færreste parterapeuter gå inn og ta parti, eller forsøke å avgjøre hvem som har rett og hvem som er den "skyldige". Noen ganger, som i emosjonsfokusert parterapi, er det til og med spesifisert i metoden at det er samspillet i relasjonen som skal være "pasienten" heller enn å prøve å avdekke hvor eller hos hvem feilen ligger og forsøke å endre denne. Dette betyr at også i tilfeller der en eller begge parter har med seg vansker eller sår fra tidligere i livet, så ser terapien likevel hovedsakelig nærmere på hvordan paret håndterer, eller ikke håndterer, dette sammen.

Blogg: Fra kjernefamilie til stjernefamilie

Men hvis det ikke er meg eller deg det er noe galt med, og hvis ikke terapi skal være at den som ikke snakker skal bli bedre til å snakke, hva er det da vi kan håpe på å utrette?

Når en terapi går bra handler det ikke nødvendigvis om hvem eller hvordan vi må endre oss. Det handler i stedet om å komme frem til nye måter å forstå både oss selv og den andre på. Bli bevisst hva vi begge bringer med oss inn i forholdet, og oppnå en dypere forståelse og aksept for hvem vi selv og den andre faktisk er.

Når vi virkelig kan se den usminkede og av og til rå historien som ligger bak partnerens handlinger, vil vi ofte helt av oss selv kunne møte hverandre med andre følelser enn de som kommer når vi føler oss sviktet eller angrepet. På den måten vil også mulighetene for å oppleve og behandle hverandre på nye måter øke, og det vil kunne oppstå andre typer samspill selv om vi fortsetter å være de samme.

605533169.jpg

Foto: Shutterstock/Scanpix

For å endre måten en møter hverandre på kan parterapeuter jobbe på flere ulike måter. Felles for de fleste er at de har fokus på hva vi føler og hvordan vi kommuniserer til hverandre, både bevisst og ubevisst, og med og uten ord. En kan også fokusere på samspillssirkler som klargjør hvordan vi virker på hverandre når ting eskalerer. Å kjenne til disse gjør det lettere å forstå, oppdage og avbryte slike eskaleringer, samt bli mer sensitive for hvilke behov som er i spill hos begge. I de fleste tilfeller er det også viktig å gå gjennom en prosess der hver av partene får hjelp til å komme frem med mer av seg selv, og de delene av historien som gjør ens handlinger, emosjonelle stil og væremåte mer forståelig.

Det finnes veldig mange forskjellige forhold og måter å fungere sammen på. Det at man ikke ligner på den stereotype ideen om et forhold trenger heller ikke ha noe å si for kvaliteten eller levedyktigheten til forholdet. Derfor er det viktig å føle seg trygg på at parterapeuter ikke er der for å stille seg til doms over hva som er bra og dårlig ut fra en fastsatt norm, men heller vil forsøke å hjelpe partene til å kjenne, uttrykke og velge ut fra hva som er bra og viktig for akkurat dem.

Leve sammen? VGs samlivsskole

Det er ikke dermed sagt alltid lett å komme gjennom til hverandre selv om man går i terapi. Av og til er sårene dype, og samspillene så fastlåste at vi trenger tid til å jobbe oss ut.

Når smerten blir for stor

Noen typer samspill kan være vanskeligere å endre enn andre, og i tilfeller der fysisk og psykisk vold, rusbruk eller avhengighet er tilstede gjelder ofte egne forholdsregler og vurderinger for å finne ut om maktbalansen og det negative samspillet gjør at en eller begge partene trenger hjelp utenfra til å klare å beskytte seg selv.

Hvem kan ta kontakt?

Det finnes ingen regler for hvem som kan ta kontakt for parterapi. Ofte vil ulike problemstillinger komme tydeligere frem i ulike livsfaser. Grad av ulikhet mellom partnere kan også variere, men er for de fleste bare vanskelig hvis den preges av gamle følelsesmessige sår, avstand, konflikt og manglende evne til å håndtere alt dette.

Det er viktig å ikke sykeliggjøre vansker og uenigheter i et forhold ved å tenke at vi skal søke terapi for alt, eller at vi ikke er rett for hverandre dersom vi får det vanskelig. Det er også mye en kan få til på egenhånd, så lenge en klarer å bevare åpenheten med hverandre, aksepterer at det er vanskelig innimellom og gir hverandre rom til å tenke litt på hvem en selv er, hva en trenger og hvordan en typisk virker på hverandre. Men det er ofte lite å tape på å søke hjelp om man stanger mye mot hverandre og ikke klarer å løse opp i det selv om man vil.

Noen tenker også på parterapi som noe forebyggende de kan gjøre for å unngå at ting blir vanskelig senere. Det finnes ingen fasit, men forholdet er noe de fleste par må jobbe med, og det kan gi mye god avkastning, enten man gjør det med eller uten terapeut. Hjelp kan man få på familievernkontor eller hos private aktører. Det viktigste når man søker hjelp er at man kjenner tillit og tro på at terapeuten kan hjelpe, og at man tør å ta i og åpne seg om det som er vanskelig.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale