Dette må du huske når barnet ditt begynner med fast føde

Babymat
MATSTART: Når skal babyen få fast føde? Foto: privat
Når vet du om babyen er klar for fast føde? Hva kan de spise? Ekspertene gir råd.

Stine Svarthe og Veronika Bjørnstad fra Bare Bra Barnemat skriver for VG Familieklubben om barn og ernæring, alt fra den første babymaten til mat-utfordringer man kan møte på hos større barn. Hvordan få i barna masse grønnsaker, hvordan unngå kresne barn og ikke minst matglede.

 

Når kan du begynne å gi fast føde?

 

Fullamming anbefales de seks første månedene, men noen babyer kan ha behov for fast føde før seks måneder. Gir du morsmelkerstatning kan du starte med fast føde tidligst ved fire måneder. Det er individuelle forskjeller, noen babyer er klare for fast føde ved fire måneder og andre ved fem til seks måneder. Hvis du så vidt har startet med fast føde til babyen er det vanlig å amme like mye som før, og babyen foretrekker kanskje også puppen fremfor mat. Men fortvil ikke, dette løser seg med tiden, og babyen din vil spise mer og mer i sitt tempo. Husk at alt er nytt, og babyen din må bli vant til en ny måte å spise på med annen konsistens, lukt og smak. Husk at du alltid kan tilby babyen mat men at du aldri bør tvinge. Følg heller med og se etter signaler på om babyen er klar for fast føde.

Det er viktig at du gir D-vitamindråper eller tran fra babyen din er fire uker. Du finner begge deler på apoteket.

 

Hvilke tegn bør du se etter?

Hvis du tror babyen din er klar for de første smaksprøvene, kan du se etter noen av disse tegnene:

 

  • Babyer har en tungerefleks som gjør at de dytter maten ut igjen av munnen om de ikke er klare for fast føde.
  • Det er viktig at de klarer å sitte selv hvis du velger barnestyrt mattilvenning.
  • Babyen viser tydelig interesse for fast føde ved å følge ekstra godt med når dere voksne spiser eller strekker seg etter mat.
  • Babyen vil ha mat og virker sulten hele tiden. Husk at økedøgn har de samme tegnene, men betyr ikke nødvendigvis at babyen er klar for fast føde.

 

Spise selv eller mate med skje?

 

Det finnes ulike måter å introdusere fast føde til babyen din på. Noen velger å gi most mat som den første babymaten, mens andre velger å la babyen styre introduksjonen selv. Det er lurt å se hva babyen din foretrekker og ikke ta en avgjørelse om hverken det ene eller det andre før dere begynner med fast føde og ser hvordan det går.

Begynner du så tidlig som fire måneder har ikke babyen mulighet til å spise selv, og du er nødt til å gi mos med skje. Fordelen med å mate med skje er at du enkelt kan følge med på at babyen din får i seg maten du serverer.

Skal du la babyen din styre mattilvenningen selv, er det viktig at babyen din klarer å sitte oppreist på stolen og klarer å gripe etter maten og føre den inn i munnen.

 

Les også: Ukemeny for innføring av fast føde

 

Vår anbefaling: Prøv deg frem og gi gjerne en kombinasjon av most mat, og å la babyen spise selv når han/hun er stor nok til dette. Husk at du aldri må tvinge skjeen inn i barnets munn. Om babyen ikke vil åpne munnen for maten, gi en smak på fingeren, da er det ofte enklere å få henne til å smake. Det kan også hjelpe å sette den lille på ditt eget fang og mate med skje fra en annen stilling.

 

Viktig med jernrik mat

 

Det er viktig at du passer på å gi jernrik mat fra seks måneder, og lar du babyen spise selv bør du tilby jernrik plukkemat som for eksempel lever og leverpostei. Fordelen med å mate med skje er at du kan gi jernrik grøt av hirse og mos med andre jernrike matvarer. Ved å la babyen utforske maten på egenhånd blir babyen kjent med maten på en helt annen måte enn om du mater med skje. Ved å få lov til å holde, skvise og mose øver babyen opp spisemotorikken og det er også en god måte å bli kjent med maten på. Du må regne med litt gris og søl, men det er verdt det i det lange løp. Ha gjerne en egen klut til å tørke opp gris fra gulvet når de små begynner med fast føde.

 

Hvor mye mat skal babyen din spise?

Når du begynner med fast føde holder det å gi små smaksprøver, en liten teskje kan være nok de første gangene. Morsmelk og/eller morsmelkerstatning skal være babyens viktigste føde det første leveåret. Begynn med en til to teskjeer fast føde. Gi de første smaksprøvene ved lunsjtider, og innfør en og en matvare av gangen. I starten er det er lurt å gi den samme matvaren i tre til fire dager før du innfører en ny matvare, for å teste om babyen din tåler matvaren du gir. Hvis du vil ha en plan å følge kan du innføre nye matvarer på dagtid i omtrent to uker før du begynner med måltid nummer to. Etter to uker med smaksprøver går du over til to måltider daglig. Gi alltid nye smaksprøver til lunsj og allerede innførte matvarer senere på dagen. Dette er en skånsom måte å innføre fast føde til babyen din. Det er kjedelig om du innfører mange ulike matvarer på en gang, og babyen din reagerer med hard mage. Da er det vanskelig å vite hvilken matvare som forårsaket problemet.

 

Hva bør du starte med?

 

Det finnes ingen fasit på hva du må starte med, selv om det er noen matvarer som faller seg mer naturlig å gi som den første babymaten, som for eksempel hjemmelaget grøt, grønnsaker eller frukt. Hirse og havre er naturlig rike på jern og fine å starte med som grøt (se oppskrift nederst i saken). Gode startgrønnsaker kan være søtpotet, avocado, pastinakk, potet, gulrot, blomkål, brokkoli og banan, pære, aprikos, eple.

 

Les også: Test av drikkeflasker for barn

 

Det er lurt å blande inn morsmelk/morsmelkerstatning før du serverer, for å bedre fordøyelsen og gjøre den nye maten mer kjent og trygg.

 

Etterhvert kan du kombinere forskjellige grønnsaker og frukter. Babyer har en naturlig preferanse for det søte og vil derfor foretrekke søte grøter, grønnsaker og frukt. Bland gjerne inn litt aprikosmos i grøten og bland grønnsaker og frukt 50/50 før du øker mengden grønnsaker og reduserer mengden frukt.

 

Hirsegrøt av hirseflak eller hirsemel

  • ½ dl hirseflak eller hirsemel
  • 1 ½ dl vann

 

Bløtlegg hirse sammen med spelt, bygg eller emmer og 1 ss syre (eddik, sitronsaft, eplesidereddik eller surdeigsstarter).

 

La stå natten over og kok opp under omrøring. Kokes 2-3 minutter.

 

Søtpotetmos

  • 1 søtpotet

Skrell og kutt søtpotet i terninger. Ha i en kjele og dekk med vann. Kok opp under lokk i ca. 20 minutter. Mos med en stavmikser til mosen er jevn og fin. Ha i isbitformer og frys ned så du enkelt kan ta opp en isbitterning med søtpotetmos. Tilsett en teskje kaldpresset olivenolje eller smør for å øke opptaket av vitaminene fra søtpoteten.

 

Rør ut mosen med litt morsmelk i starten av introduksjonen. Denne smaken kjenner babyen din godt, og det gjør den nye maten litt mer kjent og trygg.

 

Stine er mamma til ei lita jente, ernæringsrådgiver med bachelor i ernæring, tidligere kostholdsansvarlig i barnehage og eier av egen ernæringspraksis.

Veronika er mamma til to jenter, har en bachelor i idrett, ernæring og helse, er utdannet helsecoach, kost- og treningsveileder. Hun har skrevet bacheloroppgave om barn og ernæring.

 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale