Derfor er dette den beste foreldrestilen

Emosjonstrening
Foto: Shutterstock/Scanpix
Dine barns fremtid avgjøres av din egen evne til empati, viser forskning. Den gode nyheten er at det aldri er for sent å endre seg.

– Jeg er utrolig takknemlig for at flere og flere begynner å våkne, sier EQ-terapeut Herdis Palsdottir.

Hun refererer til et stadig økende fokus på hvor viktig det er å utvikle barns emosjonelle intelligens (EQ).

– Tidligere har vi ikke vært bevisste på dette, det har blitt overlatt til tilfeldighetene hvordan vår EQ utvikles. Det har store konsekvenser i samfunnet, sier Palsdottir, og utdyper:

– Den måten jeg møter meg selv på blir også måten jeg møter alle andre på. Hvis jeg blir eitrende sint og har lav EQ, så blir jeg fortvilet og gjør ting som hverken er hensiktsmessig for meg eller andre. Hvis jeg har høy grad av EQ så klarer jeg å oppdage at «wow, nå er jeg sint». Jeg har et vokabular på hva som skjer med meg, og har sannsynligvis lært å møte følelsen av sinne på en hensiktsmessig måte.

243053143.jpg

Foto: Shutterstock/Scanpix

To foreldretyper
John Gottman er professor i psykologi og kjent som en av verdens fremste samlivsforskere. Han har nylig gitt ut boken «Hjerteforeldre» hvor han presenterer funnene fra 40 års forskning på hvilken foreldrestil som er best. Forskningen hans viser at foreldre stort sett kan deles inn i to kategorier: De som gir barna veiledning i følelser og de som ikke gjør det.

– Jeg var veldig overrasket over at funnene var så tydelige. De to foreldregruppene var så veldig forskjellige når det kom til følelsesverdenen. Avvisende foreldre så på følelser som potensielt destruktive både hos seg selv og hos barna. Emosjonsfokuserte foreldre var motsatt: de aksepterte og utforsket følelsene i seg selv og andre. Effekten av disse to ulike tilnærmingene var dramatisk: Barna til de to foreldretypene fikk helt forskjellige livsretninger, sier Gottman til Familieklubben.

gottman_edited.jpg

John Gottman
John Gottman. Foto: Panta Forlag

Færre problemer, bedre selvtillit
Empati er stikkordet. Gottmans forskning viser at når foreldre tilbyr empati og hjelper barna å takle negative følelser som sinne, tristhet og frykt, får barna bedre fysisk helse, bedre vennskap, har færre atferdsproblemer og tyr ikke like lett til vold.

De blir også mer skoleflinke, mer medgjørlige og får bedre selvfølelse.

I praksis betyr det å være bevisst på barnas følelser, akseptere dem, hjelpe barna med å sette ord på følelsene og hjelpe barna med problemløsning.

«Å sette navn på følelser går hånd i hånd med å vise empati. En forelder ser barnet med tårer i øynene og sier: «Nå er du veldig lei deg, ikke sant?» Nå blir ikke barnet bare forstått, han har et ord for å beskrive den intense følelsen», skriver Gottman.

– Vi har bagatellisert barns følelser i årevis, sier Herdis Palsdottir. Hun har bakgrunn som barnehagelærer, er grunnlegger av EQ Institute, og jobber med å holde foredrag for og utdanne voksne som jobber med barn. Hun mener vi står foran et paradigmeskifte i måten vi ser på barn på.

Vil forandre verden
– Dette kommer til å forandre verden, når vi nå begynner å erkjenne at mennesker har følelser. Forskning viser at cirka 80 prosent av valg vi tar i livet, tar vi ut ifra egne følelser. Mange voksne tar valg som ikke er gode for dem. Å ha stor grad av EQ hjelper er å ta gode valg i livet og hjelper å skape det livet som er riktig for vedkommende. Dette er veldig stort, sier hun.

Palsdottir, som har skrevet flere bøker om emosjonell intelligens, forteller at barn først og fremst er følelsesmennesker de første seks årene av livet. Hvis de føler seg avvist, så føler de seg helt feil. Det viktige er å anerkjenne barnets følelser og å sette ord på det du observerer.

– Jeg var på en lekeplass i forrige uke hvor det var en jente på to år som falt ut av husken og begynte å gråte. Så hørte jeg at den voksne sa «Du slo deg ikke». Hvis vi ønsker å øke barnets emosjonelle intelligens vil alternativet være «oi, gikk det bra, gjorde det vondt?». Vi trenger å koble oss på, speile barnet, sier Palsdottir.

467424713 (1).jpg

Foto: Shutterstock/Scanpix

Hun er glad for at synet på barn generelt ser ut til å være i endring.

– Da jeg fikk barn var «sannheten» at det er sunt at barna gråter, fordi de får sterke lunger av det. Det har vært et barnesyn som har vært utrolig lite kjærlig mot barna. Så skjønner vi ikke at de blir umulige som tenåringer når vi har avvist dem, mer eller mindre, i barndommen, sier hun.

Velg smart når du kjøper mobil til barna

Aldri for sent
Barn som ikke får sjansen til å oppleve sine egne følelser og håndtere dem på en effektiv måte, vokser opp uten å bli forberedt på livets utfordringer, skriver John Gottman i boken sin.

Han sier til Familieklubben at det viktigste man oppnår som emosjonsfokusert forelder, er at barnet ditt kommer til deg i stedet for å unngå deg, når han eller hun er opprørt eller har problemer.

Barnet ditt vil betro seg til deg og stole på deg. Det er veldig viktig. Vi får lov til å alltid være der for barna våre, sier han.

Hva om man har hatt «feil» foreldrestil helt uten å vite det? Er det for sent å snu?

– Ikke i det hele tatt, sier Gottman.

– Jeg har møtt foreldre som har begynt emosjonstrening med sine voksne barn og som sier at de har kommet nær barna for aller første gang.

Velg smart når du kjøper mobil til barna

 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale