Derfor blir noen barn mobbere

Mobbing
Foto: Shutterstock/Scanpix
– Barn som mobber er ikke ondsinna, sier pedagog Ingrid Grimsmo Jørgensen.

LILLEHAMMER: – Det å si at et barn som mobber er sånn eller slik, er ikke mulig. Hvem som helst kan komme i en posisjon der de krenker andre. Man kan ikke klassifisere disse barnas egenskaper og sette dem i bås, sier stipendiat, pedagog og lektor ved Høgskolen i Innlandet, Ingrid Grimsmo Jørgensen.

Barn og angst: Gode råd til foreldre og barn

Pirajaflokken

Jørgensen eksemplifiserer utvikling av en mobbesituasjon på skolen sånn:

«Ledestjernen» Halvard på 10 år er innmari god i fotball. Han irriterer seg over Joakim, som ikke er like god. I begynnelsen dytter han Joakim litt. Sier han må skjerpe seg. I neste omgang himler Halvard med øynene når Joakim gjør en dårlig pasning. Halvard er en populær type, og har mange venner. De andre henger seg etter hvert med på å himle med øynene og klaske seg i panna når Joakim bommer på ballen. Og selv om Joakim til å begynne med klarte å svare «kutt ut´a», blir det vanskelig å forsvare seg når det er mange, og kommentarene, kroppsspråket, utestengelsen blir satt i system. Blant guttene, og med tiden også jentene, utvikler det seg en «regel» om at Joakim ikke blir invitert med på aktiviteter. Han blir en fyr man skal overse. Klassen blir som en pirajaflokk, der elever ikke klarer å si nei til å bedrive krenkende atferd overfor Joakim.

– Hva skjer i denne situasjonen?

– Halvard skal oppnå et viktig sosialt mål. Han skal bli bedre i fotball, klassen hans skal bli det beste laget og han skal fikse det sosiale livet på skolen. Han blir frustrert når målet ikke nås fordi Joakim ikke mestrer fotball like godt. Han løser frustrasjonen med å velge strategier som ikke er positive i møte med Joakim, sier Grimsmo Jørgensen.

221890780.jpg

Mobbing
Foto: Shutterstock/Scanpix

Noen har det tøft hjemme

Når barn krenker hverandre har det ofte sammenheng med å fikse det sosiale livet på skolen, opprettholde vennskap og få nye venner. De ønsker å beholde status og oppnå mål som er viktige for dem. 

– For mange elever betyr det i praksis at når de jobber med å beholde viktige vennskap, så kan de samtidig stenge andre ute eller baksnakke uten at det nødvendigvis ligger en krangel eller konflikt bak. Noen av pådriverne for krenkende atferd opplever å ikke føle mestring på skolen, ikke ha en trygg relasjon til læreren eller de kan ha det tøft hjemme, for eksempel ved at foreldrene står i en skilsmisse. Barn trenger ofte hjelp til å sortere og mestre egne følelser for å være inkluderende, sier Grimsmo Jørgensen.

Foreldre som rollemodeller

De fleste foreldre til barn som utsetter andre for mobbing sier utad at det er vanskelig å forstå, at det ikke stemmer, at barnet alltid har hatt mange venner og er en snill og ålreit unge.

– Samtidig vet de kanskje at barnet allerede fra barnehageårene har villet bestemme over andre og ikke godtatt det dersom leken går en annen retning enn det de har planlagt, sier hun.

Barnepsykologen: Hvorfor blir barnet mitt så sint?

– Er mobbeatferd noe som er tillært hjemmefra?

– Foreldre er utrolig viktige rollemodeller, og hjemmet er en læringsarena for sosiale ferdigheter. Hvis foreldre til stadighet snakker negativt om andre, driter ut læreren, og klasker seg i panna over naboen, lærer barna at dette er gode strategier, og velger å baksnakke og dumme ut andre i stedet for å finne andre løsninger. Foreldre bidrar ikke til at deres barn lykkes i samspill med andre barn hvis de ikke prøver å hjelpe barn å se ting fra flere perspektiv, sier Grimsmo Jørgensen.

Ingrid Gj HIl.jpg

Ingrid Grimsmo Jørgensen
Ingrid Grimsmo Jørgensen. Foto: Privat

Starter i barnehagen

Mobbing og krenkelser kan starte allerede fra to-treårsalder.

– Internasjonal og norsk forskning viser at små barn avviser andre og stenger hverandre ute fra lek. Forskere har funnet ut at ett til to barn jevnt over utestenges uten at voksne i barnehagen vet det. Helt fra fire-fem-årsalder kan barn baksnakke, hviske og slenge dritt om andre. Forskningen viser at urovekkende mange barn i barnehagen ikke har det bra, sier Jørgensen.

– Fortsetter et barn som mobber i barnehagen denne atferden oppover i skolealder og voksenliv?

– Mobbing som får utvikle seg over tid vil, uten at jeg skal bli for bastant, utvikle seg til en del av et handlingsmønster som barna tar med seg til skolen og helt opp i voksenlivet. Derfor er det viktig å ha tydelige voksenpersoner, både hos foreldrene og på skolen, sier Grimsmo Jørgensen.

Nå er det kult å kjøpe julegavene brukt

Veiledning, ikke straff

Et barn som krenker andre barn trenger ledelse fra varme voksenpersoner, ikke straff, mener Grimsmo Jørgensen. Barnet må også få vite hvordan mobbingen oppleves for den som utsettes for den.

– Det er blitt vanlig å mane til at «mobberen må få straff». Men barna som krenker har ofte evnen til å få gode venner. De klarer å være inkluderende. Mobbing har blitt omtalt som ondsinna handlinger, det stemmer ikke. Professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder beskriver mobbing som sosiale prosesser på avveie og følelser på ville veier, sier Grimsmo Jørgensen, og understreker:

– Det handler ikke om at barna har dårlige egenskaper eller er dårlige mennesker, men om at de trenger veiledning for å rette opp negative strategier. Barna må få hjelp til å stå i vanskelige følelser, sette grenser for seg selv og respektere andres grenser i stedet for å velge løsninger som går ut over andre. Veiledning av barn som velger negative strategier og støtte til dem som utsettes for det, er en av de mest sentrale måtene å forebygge og stoppe krenkelser på, sier Grimsmo Jørgensen.

685475920.jpg

Mobbing
Foto: Shutterstock/Scanpix

Må bli hørt

Foreldre har sin del av ansvaret, rektor og skoleverket en annen. I opplæringsloven står det at skolen har nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Grimsmo Jørgensen mener rektor og skolen har et tydelig ansvar for hvordan kulturen i en klasse utvikler seg. Første bud er å ta barnas opplevelse av å ha blitt utsatt for krenkelser på alvor.

– Alt for mange har sagt fra uten å ha blitt hørt, sier hun.

Barnebokforfatter: La barna gjøre feil

«Hva går galt?»

I klassen bør foreldrene på skolens initiativ ha årlige møter for å diskutere hva de kan gjøre for å bygge et inkluderende læringsmiljø, mener Grimsmo Jørgensen.

– Foreldre må unngå å legge skylda på enkeltbarn. De må heller stille spørsmålet "hva er det i våre omgivelser som gjør at det går galt?". Mange legger ansvaret på ungene og spør "hva er det som er galt med barnet som mobber"? Det er ikke én faktor som forklarer et mobbefenomen, atferd er et språk som må leses og forstås i en kontekst, sier Grimsmo Jørgensen.

Sosialt fenomen

Grimsmo Jørgensen foretrekker ordet «krenkelse» framfor «mobbing».

– Hvorfor?

– «Mobbing» er riktig å bruke når alvorlige krenkelser blir gjentatt overfor noen som ikke kan forsvare seg. Men det blir ofte misforstått. Mange voksne bagatelliserer krenkelser fordi det som skjer ikke passer inn i mobbedefinisjonen. De reagerer først når det er ujevnt styrkeforhold mellom mobber og mobbeoffer, krenkelsene har blitt gjentatt over tid og det som har skjedd er gjort med vilje. Mobbedefinisjonen peker mot at det er ett barn som gjør noe aggressivt eller ondskapsfullt mot et annet barn. Krenkelser er et samlebegrep for enkeltstående episoder med negative ord og handlinger som gjør at barn og unge opplever å bli såret, skadet eller ydmyket uten at de klarer å forsvare seg, mener Grimsmo Jørgensen.

 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale