Bygger bro mellom fosterforeldre og foreldre

Fosterforeldre
SAMARBEID: Fostermor Berit Ulriksborg og mor Ann Carin Vean jobber tett sammen om omsorgen for "Kim". Foto: Rigmor Sjaastad Hagen/VG
Alt ble svart for Ann Carin Vean da hun ble fratatt barna. Men i møte med fosterforeldrene opplevde hun inkludering og samarbeid.

KRISTIANSUND: – Noen sier at jeg ikke har kjempet nok. Jeg har fått høre at jeg ikke er glad nok i barna mine. Men jeg ser at gutten min har utviklet seg positivt etter at han kom til Berit og Kenneth. Det er det viktigste. At han har det bra, sier Ann Carin Vean (35).

For tre og et halvt år siden ble Ann Carin fratatt omsorgen for sønnen (nå 11), som vi kaller Kim i artikkelen, og datteren (nå 8). Kim flyttet til ekteparet Berit Ulriksborg (49) og Kenneth Eriksen (50) i Kristiansund, hvor vi møter paret sammen med Ann Carin. Tonen er spøkefullt ertende mellom mor og fosterforeldre. Kaffen går ned på høykant, og Berit kommer med noen gode historier om Kim.

Tro på egen familie

Et godt forhold mellom biologisk mor og fosterforeldre er ingen selvfølge. Ann Carin, Berit og Kenneth har villet det annerledes.

– Vi er klar over at vi har barna til låns. Ingen kan ta fra dem mamma og pappa. Men vi har felles barn og et felles mål om at Kim skal ha en god barndom og en god utvikling. Da er et godt samarbeid avgjørende, sier Berit.

Ann Carin nikker.

– Barn skal ikke måtte bekymre seg for uenigheter mellom voksne. Foreldrefiendtlighet gagner ingen, sier hun.

Psykologen: Hvorfor blir barnet mitt så sint?

De to kvinnene har siden i vår reist rundt for å informere barnevernsansatte i Møre og Romsdal om Brobyggerprosjektet og programmet RAUSHET, som de er involvert i via Fosterhjemsforeningen.

Prinsippene i prosjektet er raushet, framsnakking, samarbeid og inkludering. Målet er å bygge bro mellom fosterforeldre og foreldre – for barnets beste.

– Vi snakker positivt om mor, og hun er et naturlig samtaleemne hjemme hos oss. Vi ønsker at fosterbarna skal ha sterk tro på egen familie. Et godt samarbeid gjør at barna ikke opplever lojalitetskonflikt, sier Berit.

Bv4.jpg

Fosterforeldre
OPPDATERING: Fostermor sender gjerne en snap av sønnen til mor. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen/VG

Så ikke barnas behov

Om vi skrur tida ti år tilbake er Ann Carin på telefonen til barnevernet med spørsmål om avlastningshjelp til ettåringen.

– Jeg var aleneforsørger og jobbet som bartender. Jeg tenkte det kunne være greit at Kim var hos en annen familie en helg i måneden. Fram til 2010 gikk det fint, men da hadde han vært i fem ulike avlastningshjem. Jeg tenkte det var nok, sier Ann Carin.

I 2009 fikk Ann Carin en datter. I 2012 kom barnevernet på banen. Denne gangen uten at Ann Carin hadde bedt om hjelp.

– De observerte ting som jeg ikke la merke til. Ungene var i barnehage 6-8 timer hver dag. Jeg var sammen med dem bare noen få timer før de la seg. Jeg merket ikke noe spesielt, for de var slitne og rolige når de var ferdig med barnehagedagen. Kort fortalt så jeg ikke barnas behov godt nok, sier Ann Carin.

Fosterbarn forteller: Slik ble fosterhjemmet redningen vår

I 2013 begynte barnevernet prosessen med omsorgsovertakelse. 10. mars 2014 ble barna tatt ut av hjemmet.

– Alt ble svart. Jeg utviklet et hat til barnevernet. Bygde opp en mur. Jeg hadde alltid tenkt at barnevernet var der for å hjelpe folk. Men den dagen jeg fikk telefon om at ungene var flyttet gikk rullegardina ned, sier Ann Carin.

Etter tap i fylkesnemnda ble hun rådet av advokaten til å la være å anke vedtaket om omsorgsovertakelse. Hun lot det ligge.

Forløsning

I dag har Ann Carin et godt forhold til barnevernet. Fra å være fiendtlig innstilt til Berit og Kenneth har hun et hjertelig samarbeid med dem. Hvordan kunne denne endringen skje? Svaret på holdningsendringen handler dels om bytte av saksbehandler i barnevernet. Den kan også tidfestes til en episode i desember 2014. Da var de innkalt til møte med familierådskoordinator og barnevernet i Kristiansund.

– Det var ganske ampert, sier Ann Carin.

– Du skulte godt på oss, ja, sier Berit.

På den ene siden av bordet satt Ann Carin og hennes familie. På den andre: Berit og Kenneth.

Ann Carins mor spurte hvordan de skulle gjøre det med julegaver. Om de skulle få komme innom for å levere dem. Stemmen var skarp. Så, de forløsende ordene fra Kenneth: «Da må vi vel ta inngangspenger, da, så mange som dere er». Kommentaren ble avløst av latter. Fra begge sider av bordet.

– Da løsna det. Vi skjønte at de ikke var fiender, smiler Ann Carin.

Etterlengtet

Da Berit leste om Brobyggerprosjektet på Fosterhjemsforeningens hjemmeside tente hun umiddelbart. Hun ringte Ann Carin og fikk ja på sparket. De var på kurs sammen med andre fosterforeldre og foreldre i Oslo november 2015. Der ble de introdusert for kursprogrammet RAUSHET.

– Det blir færre rettssaker når foreldre og fosterforeldre har deltatt på dette kurset. For barna er det uvurderlig, sier Berit.

Berit har en pilotprosjektstilling i Brobyggerprosjektet, noe som innebærer at hun og Ann Carin har reist fylket rundt for å dele sine erfaringer med kommunenes barnevernstjeneste. Fosterforeldre og foreldre kan også ta kontakt for å spørre om råd. De har også samarbeid med barnevernstjenesten i Kristiansund.

– Hvilken respons får dere?

– At det har vært etterlengtet. Håpet vårt er at alle landets fylker skal få et tilsvarende opplegg. Tidligere i år hadde vi møte med barne- og likestillingsminister Solveig Horne, som var støttende til prosjektet, sier Berit.

– Har ikke mistet barna

Tilbakemeldingene fra kjente og ukjente har ikke latt vente på seg som følge av Ann Carins åpenhet i sosiale medier, lokalavisa Tidens Krav og Allers. Mange er positive. Noen er negative. Ann Carin vet at hun står laglig til for hogg når hun forteller sin historie under fullt navn. Temaet «barnevern» vekker sterke følelser hos mange. Men Ann Carin forteller at hun står fram med rak rygg.

– Mange tror man automatisk har gjort noe galt når barna blir tatt ut av hjemmet. Det trenger ikke være sånn at de har vokst opp i et hjem med vold, mishandling, rus. For meg handlet det om at jeg ikke så behovene til barna mine godt nok. Jeg ser hvor bra Kim har det der han er i dag, og ønsker ikke å rykke ham ut av den trygge tilværelsen bare for å ha ham hos meg. Den dagen han eventuelt sier at han vil bo hos meg, får vi heller diskutere det. Jeg har ikke mistet barna mine, jeg har mistet omsorgen for dem, sier hun.

Bv14.jpg

Fosterforeldre
OMSORGSPERSON: Berit Ulriksborg og mannen Kenneth har til sammen sju barn, fire barnebarn og to fosterbarn. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen/VG

Kenneth og Berit har ytterligere ett fosterbarn. De understreker at de er forpliktet til å samarbeide med barnas foreldre.

– Det er ikke vår jobb å dømme. Folk kan møte veggen, de kan bli syke. Innstillingen vår skal uansett være positiv når det gjelder barnas foreldre. Og vi har blitt glad i Ann Carin, sier Kenneth.

Ny start

For ti måneder siden ble Ann Carin mor igjen. Hun bor nå i Fræna, en times kjøring fra Kristiansund.

– Var du bekymret for barnevernet da du fikk datteren din?

– Jeg har selvsagt hørt skrekkhistorier om at barnevernet har stått klar på fødeavdelinga for å ta den nyfødte vekk fra mora. Men barnevernet har ikke vært i bildet. De kjenner situasjonen min, men det har ikke vært aktuelt med noen tiltak, sier Ann Carin.

– Den eneste som kom til fødestua var Berit. Hun var på plass etter bare et par timer, smiler Ann Carin.

Kims far har lest og godkjent teksten. Han sier til VG at han støtter prosjektet fullt ut og at han synes løsningen er til det beste for alle parter.

– Overveldende respons fra barnevernstjenesten

Åse Lise Larsen er prosjektleder for Brobyggerprosjektet i Fosterhjemsforeningen. Hun forteller at rundt 12 000 barn bor i fosterhjem.

– Brobyggerprosjektet består av et samtaleprogram for foreldre og kursprogram for foreldre og fosterforeldre. Verktøyet vi har utviklet heter RAUSHET, og formålet med samtale- og kursprogrammene er å skape grobunn for godt samarbeid. Foreldre som opplever at barn må flytte står i en vanskelig situasjon, og trenger å bli tatt vare på, bli tryggere i foreldrerollen. Det er viktig at barna slipper å stå i konflikter mellom foreldre og fosterforeldre. Intensjonen er jo at barna skal tilbake til foreldrene eller ha samvær med dem, sier Larsen, som selv har vært fostermor til en nå voksen jente:

– Hun har uttalt at det gode forholdet mellom meg og mora hennes betød mye for henne, sier Larsen.

Fosterbarn: Kathrine valgte selv redningen i fosterhjem

Resultatet av Brobyggerprosjektet kan være at flere foreldre lar ankesakene ligge, ifølge Larsen. Pilotprosjektet som Berit Ulriksborg og Ann Carin Vean er engasjert i er en videreutvikling av Brobyggerprosjektet og støttes av ExtraStiftelsen og Barne-, Ungdoms- og Familiedirektoratet (Bufdir). Larsen har et håp om å få prosjektstillinger i hele landet.

– Interessen for prosjektet er stor og responsen fra barnevernstjenesten er overveldende. Det viser at det er behov for slike program som understreker betydningen av å være rause mot hverandre, sier Larsen.

– Brobyggerprogrammet er viktig for barneverntjenesten fordi det representerer et nytt tilbud til biologiske foreldre og fosterforeldre når det er besluttet at et barn skal flytte fra foreldrehjemmet.  Dette bygger på en grunntanke om å skape eller styrke et samarbeid mellom foreldre og fosterforeldre på en slik måte at barnet tjener på det. Programmet er også viktig for at foreldrene skal få fortsette å bruke sin omsorgskompetanse, bli møtt med respekt og verdighet og inkludert på en god måte i videre samarbeid om barnet, sier barnevernsleder i Kristiansund Elin Karlsvik.

Ønsker landsdekkende prosjekt

– Et godt samarbeid mellom foreldre og fosterforeldre kommer barna til gode. Det at barna ser at foreldrene blir godt ivaretatt gjør at også de får en tryggere og mer stabil hverdag, sier Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp), som i vår var i møte med Ann Carin Vean og Berit Ulriksborg om Brobyggerprosjektet.

tb91e702.jpg

Solveig Horne
POSITIV: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Foto: Hallgeir Vågenes/VG

– Vi ser gode resultater av dette pilotprosjektet i Møre og Romsdal. Bufdir er allerede inne og støtter prosjektet, og det er for tidlig å si hva slags støtte vi vil bidra med framover. Men målet må være å få etablert dette over hele landet, sier Horne.

 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale