Blogg: Vesleungen vokser

Siri Gjelsvik
Foto: Erlend Dalhaug Daae/VG
Det står en nesten voksen jente foran meg, og jeg er et hulkende mammavrak.

Siri Gjelsvik blogger for VG Familieklubben og på Seks og samliv.

Det er ikke lenger siden enn omtrent i fjor at de småbarnslubne beina gikk som trommestikker over gulvet. EMP! EMP! skrek hun, i skrekkblandet fryd. Pappa lot som han skulle ta henne, mamma fikk rollen som trygg havn. Hjelp var vanskelig å uttale, men emp var ikke til å misforstå. Knallrøde kinn, smilet så bredt at vi kunne telle tennene, øynene to mørke kuler som lyste av fryd og røverstreker. Mer! Mer! Igjen! Ullhåret i bakhodet var tovet til små rastafletter.

Les også: Familieforøkelse

Si meg, har dere ikke børste? spurte barnehageassistent Gro. Vi hadde børste, det var bare det at hun var så søt med tovet ullhår.

Ut av favnen, ut av bleiene, ut i gata med et knippe jevnaldrende på slep, på ekskursjoner, skattejakt, boksen av. Krangle om lekser, legging, lugging. Plukke henne opp av mors toalettmappe. Når er det for tidlig å begynne med mascara? Alltid. Det er alltid for tidlig å begynne med mors mascara.

Hun var for liten til mye, lenge, som eldstebarn gjerne er. Det er så skummelt å være førstegangsmor, å slippe taket, resten av livet skal være så langt, det er viktig at barndommen ikke blir for kort. Holde igjen, bare litt til. Være liten lenge!

Les også: Fra kjernefamilie til stjernefamilie

Men så en dag står vesleungen der på kjøkkenet og har laget middag med brun saus, helt fra bunnen av. Og til konfirmasjonen stiller hun i min bunad. Den henger litt løst, som den gjorde på meg da jeg ble konfirmert. Men den henger fint.

Det har vært så mye nattevåk, med kolikk og nattskrekk og feber og hosting og halloi. Det har vært så mye legging, så mange lange kvelder med så mye legging, fordi den som var lagt for fem minutter siden gjerne kunne stå opp både femten og sytten ganger før prosessen var unnagjort og drømmeland innen rekkevidde, også for mor.

Les også: Den onde stemor

Jeg har sagt at jeg gleder meg til de flytter, til jeg ikke skal legge en eneste unge. Men det er ikke det jeg tenker når eldstefrøken plutselig har begynt å fylle pappesker med ting hun skal ha med seg på hybel. Det står en nesten voksen jente foran meg, og jeg er et hulkende mammavrak. Stolt, men skjør, virrende rundt som ei forvirra høne. Skal jeg hjelpe henne å pakke? Finne fram nyttige ting? Eller er det nyttigere for henne å få finne ut av det sjøl? Skal jeg lage middag så lenge, eller handle noe, eller strikke noe, jeg kan jo ikke strikke, hva skal jeg da gjøre? Skal jeg kanskje bare sette meg i en krok og hyperventilere i en pose? Emp meg, noen? Det eneste jeg kommer på er Gros milde formaning:

- Børste. Du må huske børste.

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale