Blogg: Steriliser deg – og slipp dama di fri!

Sterilisering
Foto: Erlend Dalhaug Daae
Jeg lot som om jeg ikke var nervøs, men tilstår at jeg ikke følte meg særlig høy i hatten da selve jobben ble gjort.

Øystein Østraat blogger for VG Familieklubben og på Seks og samliv (sammen med Siri Gjelsvik).

Du passer på barna dine, henter og leverer i barnehage, du gjør husarbeid og gratulerer hjerteligst alle damer med dagen den 8. mars. Du er med andre ord en moderne mann og familiefar. Da kan du fint ta siste steg i likestillingens navn: Sterilisere deg.

Det er altfor mange damer som fortsatt sitter med eneansvaret for å holde ungeflokken på et noenlunde håndterbart nivå. Slipp dama di fri! Forutsatt at dere er enige om at dere er ferdige med å få barn, da.

Nye tider: Fra kjernefamilie til stjernefamilie

Jeg har sterilisert meg. Henvisninga fra fastlegen fikk jeg ca. fire dager etter at jeg hadde konstatert at også tredjemann var frisk og rask, og da anså meg som definitivt ferdig med barneproduksjon. Den samme tredjemann hadde nemlig lært meg at her var det ingen tid å miste. 

Oppfordringa er like aktuell i en spalte som denne, som handler om nyfamilien og livet etter skilsmisse. Er du sikker på at du ikke vil ha flere barn, eliminerer du faren for en runde to, med alt det innebærer. Det er for seint når du ønsker deg en sterilisering med tilbakevirkende kraft.

Ingenting å frykte

Mange menn sier at de ikke ønsker å sterilisere seg fordi de føler de mister en del av manndommen, mojoen, kall det hva du vil. Som Yngve Ekern i Aftenposten måtte presisere etter å ha kommet med samme oppfordring: «Jeg har sterilisert meg, ikke kastrert meg». Her er min prosess fra farlig fruktbar til harmløs hunk, steg for steg. Kortversjonen: Du har ingenting å frykte.

Superpapsen: Blir man lykkeligere av å ha barn?

Første steg for meg var googling. Og uansett hva man googler etter, det være seg biltips, oppskrifter eller treningsråd, var flere av de øverste treffene var fra kvinneguiden og mammanett. «Mannen min lurer litt på å sterilisere seg, men han er redd for å miste potensen. Har noen erfaring?». De som hadde noe å svare var entydige. Det var til og med en som svarte noe sånt som «NEEEEHEHEHEEII, LAAAANGT I FRA!!».

Andre steg var å gå til fastlegen og få henvisning. Han skjønte motivet etter at jeg hadde fått tre unger på tre år, men sa han var forpliktet til å forsikre seg om at jeg kjente til at det var andre måter å forebygge flere unger. Jeg svarte bekreftende.

Steriliseringsinngrepet

Tredje steg var selve inngrepet. Jeg reiste dit med sjåfør og nye, stramme boxere, begge deler etter råd jeg fikk i innkallinga. Jeg lot som om jeg ikke var nervøs, men tilstår at jeg ikke følte meg særlig høy i hatten da selve jobben ble gjort. Å ligge med stasen teipet fast på magen mens det skjæres og brennes så det kommer små røykskyer fra skrittet, gjør helt klart inntrykk. Jeg har vel aldri i mitt liv følt meg så sårbar.  «Ligg helt rolig» sa de, som om det var noe å lure på, mens legen var fascinerende god til å drive småprat midt oppe i dette. Inngrepet var gjort i løpet av en liten halvtime, sting og bandasjer falt av seg sjøl etter noen dager, og siden har jeg aldri merket noe til hva som ble gjort – da bortsett fra at vi kunne feire en ettårsdag i huset uten ny graviditet.

Ydmyk, takknemlig – og steril

Fjerde steg skal også nevnes; prosessen er ikke ferdig før det er sjekket at du nå virkelig skyter med løskrutt. Etter å ha fått tre barn på tre år, er det ikke til å komme bort fra at det har vært en del harselas rundt dette med fertilitet. Men i venterommet på fertilitetsavdelingen på Rikshospitalet fikk jeg en vekker. Så heldig jeg har vært. Der satt nemlig to veldig ulike grupper og ventet på tur. Det var sånne som meg, menn som så påtatt uberørt ut, som kom aleine og som skulle bare kjapt innom. Så var det de som satt sammen to og to. De som ikke på noen måte var uberørt. De som kunne gitt et bein for å være i mine sko. Og ti hakk mer ydmyk og takknemlig gikk jeg inn for å fremskaffe prøven jeg var der for å levere.

Møt Familieklubbens bloggere

Og i denne fortellingen så var dette det verste punktet. Snakk om ikke å være høy i hatten. Men man prøver jo å være naturlig og jovial. «Jeg så i innkallinga at jeg kunne ta med prøven i en steril beholder hvis jeg ville det. Jeg håper jo at den sterile beholderen er meg, da ...» De så rart på meg, og ga meg et glass og retningsanvisninger.

Mer er det altså ikke som skal til for å ta et realt likestillingsgrep og være forberedt for eventuelle livsomveltninger. Så da er det bare å avslutte med min fastleges bevingede ord, da han ringte meg for å fortelle at ovennevnte prøve viste ingen tegn til liv. «Da er det bare å kose seg!»

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale