Blogg: Øyeåpneren som svei     

Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG
Kristine Storli Henningsen har fått en egen radar for folk som faller utenfor. Det var én spesiell hendelse som skulle utløse den.

Kristine Storli Henningsen blogger for VG Familieklubben og på Antisupermamma.

Jeg bor i Spania med familien – tre gutter og en ektemann. Vi har ikke bosatt oss langs solkysten, der det florerer av turister og barna kan gå på norsk skole, men i innlandet, der det knapt finnes en annen utlending og barna går på spansk skole. Vi har vært ute av Norge i snart fire år. Først bodde vi i Panama, og etter noen sidespor, bor vi nå i innlandet i Cordoba.

Følte meg som en idiot
Vi er ikke flyktninger. Vi er ikke klimaflyktninger engang. Vi ville utenlands en periode for å oppleve noe annet. Reise ut på eventyr. Lære nye språk. Vise barna andre kulturer.

Jeg var forberedt på mye. Men ikke på hvor sårbar jeg skulle føle meg i et land der jeg ikke kjente noen fra før og knapt behersket språket. Du blir frustrert når du ikke får satt ord på det du trenger og mener. Og hvordan skal du fortelle en morsom historie på et språk du ikke kan? I stedet snakker du om gulrøtter og agurker, fordi det er det du har lært på Duo Lingo, og føler deg som en idiot.

Da er hele forskjellen det mennesket som forsøker å hjelpe deg, som skryter av det lille du kan, som inkluderer deg, fremfor å flire av deg eller stenge deg ute.

Les også: Lek eller alvor – ser du forskjellen?

Hvordan rope på hjelp?
Og hvordan roper du på hjelp hvis noe skjer? Hvordan forklarer du deg på nærmeste sykehus hvis noe er galt med deg, eller ungen din? Du føler deg som utenfor en glassklokke når andre skravler i vei, ler og kutter ord og bruker slang. Ikke skjønner du et pøkk – og er det deg de ler av? Eller har de helt glemt at du er der?

Jeg har ikke engang vært tvunget til å reise ut av landet mitt – når som helst kunne jeg dra hjem. Bare tanken på det gjorde alt ti ganger lettere.

Nå, når jeg er hjemme og jobber eller besøker mine kjære, har jeg en ekstra radar for alle som ikke snakker plettfritt norsk. For alle som kan tenkes å være utenfor.

Slik var jeg ikke før, jeg tror knapt jeg tenkte gjennom det. Men nå forstår jeg akkurat hvordan de har det når de ikke får uttrykt seg. Og jeg slår sjelden over på engelsk, eller gir opp. Jeg snakker langsomt, og lytter tålmodig til dem. Og jeg ler ikke inni meg engang. For jeg vet at min aksent er verre på spansk, og at jeg surrer minst like mye med ord.

tc1b5b46.jpg

FIKK EN ØYEÅPNER: Kristine Storlie Henningsen og barna hennes har lært et og annet av om å være fremmed gjennom å bo i et annet land. Foto: Erlend Dalhaug Daae / VG

«Stygt med blå øyne»

Med barna var det annerledes. De kopierte, var ikke redde for å gjøre feil, og lærte seg språket med én gang. Dessuten gikk de på skole og fritidsaktiviteter med andre, fikk venner, integrerte seg raskt. Men alt var ikke rosenrødt. De har måttet tåle å bli diskriminert. Som eneste utlendinger ble de holdt utenfor på fotballen, de var trofaste benkeslitere og måtte kjempe seg inn. Og jeg har hørt folk si til dem at «det er stygt med blå øyne» og spørre dem om «hvorfor de snakker så rart».

Det har vært vondt. Men kanskje lærer de noe av disse episodene. Kanskje blir de mer tolerante. Jeg håper det. Jeg håper ikke de blir som den pappaen jeg nettopp hørte om.

Ensom hjemmepappa
En venninne av meg jobbet i en stor organisasjon i Syria i mange år, og ble kjæreste med en syrer. Etter hvert som det ble farlig å oppholde seg i landet ville de reise ut, men måtte av ulike grunner vente i mange måneder. I mens så de på at barndomsbyen hans ble lagt i ruiner.

675319321.jpg

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Nå bor de i Norge. Det er vanskelig for mannen å få seg jobb, så foreløpig er han alenepappa for datteren deres. Min venninne har fått seg jobb og er gravid med barn nummer to. Mens hun er på jobb tar mannen jobben med bleieskift, mating, middagslaging og husarbeid.

Dagene hjemme kan bli lange uten voksenkontakt, så han bestemte seg for å ta med datteren i åpen barnehage på Frogner. Han gledet seg til å møte andre foreldre, praktisere norsk og bygge nettverk.

Les også: Slik gjør du skoleveien tryggere for barna

Har du tenkt til å bli?
Snart sto han i en ring med andre foreldre, og hver og én ble bedt om å presentere seg. Da turen kom til ham sa han: «Jeg heter Ahmed og er fra Syria».

Lengre kom han ikke før en mann skjøt ut med spørsmålet: Har du tenkt til å bli her?

Ja, sa Ahmed, og ville si at han nylig hadde flyttet hit med kone og barn. Mannen lo og sa høyt til resten av forsamlingen: «Han er nok en syrisk flyktning som har kommet hit for å bli».

Hvorfor er de opptatt av at jeg er syrer? tenkte Ahmed. Og hvorfor tror de at jeg er flyktning? Det første var sant, og opplevdes irrelevant. Det andre var usant.

Ahmed gikk hjem. Og kom ikke tilbake.

Les også: Derfor bør du snakke MYE til babyen din

Smiler bak ryggen din
Jeg ble på gråten da jeg hørte denne historien. Kanskje er det fordi jeg har kjent det på kroppen selv, diskrimineringen, men i langt mindre grad. De få gangene jeg har oppfattet subtile tegn, folk som smiler bak ryggen din, eller snakker så fort at du ikke har sjans til å forstå, det har festet seg i margen og vil ikke slippe taket.

Det mest skremmende er holdningen folk som denne mannen i barnehagen lærer sine barn. Dessverre er han ikke er alene, det florerer av folk som tolker og dømmer og buser ut med det. Uten at de vet noen ting. Eller bryr seg om å sjekke. De skaper dårlige ringer i vann. Og en dårlig følelse i menneskene som prøver å komme inn.

Ingen sto opp for Ahmed
Ingen inkluderte Ahmed. Ingen var interesserte. Ingen spurte: Hvem er du egentlig? Ingen oppfordret barna sine til å bli kjent med datteren hans.

Ingen sto opp for ham. Så jeg forsøker å gjøre det her. Jeg ønsker meg flere flotte pappaer som tar vare på ungene sine og forsøker å integrere seg i samfunnet vårt. Det minste vi kan gjøre, er å møte dem med en åpen holdning.

Har du lest denne artikkelen? Fattet matte med skoletaper

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale