Blogg: Den skumle barnehagestarten

Antisupermamma Kristine Storli Henningsen
Kristine Storli Henningsen, bedre kjent som Antisupermamma, med sønnene Liam, Sebastian og Mikael.
Det nærmer seg barnehagestart for mange unger rundt om i landet. Men det er kanskje foreldrene som gruer seg mest.

Kristine Storli Henningsen blogger for VG Familieklubben og på Antisupermamma.

Mamma og pappa gruer seg ofte mer til denne overgangsfasen enn barna. Naturlig nok. Barna vet jo ikke hva de går til. Men de regner med at det går bra. For mor og far ville vel ikke finne på å sende dem inn i løvens hule?

Lærer av de eldre

Nei, jeg har aldri hørt om en løve i en norsk barnehage. Heller er det gode erstatninger for løvemammaene, trygge voksne som er utdannet til å ta seg av barn. I tillegg er det andre barn, mange og ulike små mennesker, som vil lære ditt barn å samhandle og hanskes med ulike persontyper. Det kommer godt med senere i livet også. Dessuten vil barna lære å vente på tur, sitte pent ved bordet, legge bursdagsinvitasjoner i absolutt alle hyllene, og mye mer. Dette lærer de best av andre barn, særlig de eldre. Og senere er det de som får være rollemodeller for andre småtroll. Begge deler er like utviklende.

Vil de forstå?

Likevel er det mange foreldre som gruer seg. Er det for tidlig for ham å begynne i barnehagen? Vil hun bli ivaretatt? Kommer han til å bli skadet for livet? Hva hvis de ikke forstår de små tegnene hennes, uttrykket som viser at hun er engstelig, lyden som sier at hun er mett?

Barn er forskjellige. Noen er sosiale og robuste. Andre er mer sårbare og innesluttet. Og mange er et sted midt i mellom. Barnehagepersonalet vil bli kjent med barnet ditt, på sin måte og slik du kjenner dem. Jeg fant nylig igjen et referat fra en foreldresamtale i barnehagen der de beskriver en av våre sønner som da var to år. Han er en selvstendig gutt som de må passe godt på, sier de, ellers forsvinner han for dem. Han elsker musikk, og drømmer seg helt bort når det kommer toner i rommet. Og han har en sterk vilje, og viser tydelig hva han vil og ikke vil.

Slik vi kjenner ham nå er det en påfallende god beskrivelse. Dette forteller meg to ting: Personligheten kommer tidlig. Og menneskene i barnehagen ser den like tidlig. Kanskje før meg som mor, til og med, som sto midt oppi jobb og to andre små barn og en virrete bikkje.

Les også: Test av drikkeflasker for barn

Kan ikke beskytte dem mot livet

Det kan likevel være skremmende å overlate det kjæreste man har i andres hender. Du har lest om overgrep i barnehagen. Og ja, det skjer. Overalt. Dessverre. Særlig i de nære relasjoner, og aller hyppigst i hjemmet. Derfor trenes barnehageansatte opp til å se etter tegn på overgrep.

Du har lest om ulykker. Barn som setter mat i halsen eller faller ned fra klatrestativ. Det kunne like gjerne skjedd mens han spiste frokost hjemme, eller hun klatret i treet utenfor kjøkkenvinduet. Derfor er de ansatte trent på førstehjelp, de har gode rutiner hvis noe skulle skje, i en barnehage som er sikret mot det meste.

Vi kan ikke beskytte barna mot livet selv. Det blir i så fall så livsbegrensende at det ikke er noe liv. Barn trenger å utfolde seg. Utforske verden. Og det kan aldri skje med null risiko.

Barn er ulike

Stadig vekk leser jeg artikler om at barn bør være hjemme, primært med mor, de første tre leveårene. Ikke før i tredje leveår er barnet psykologisk rustet til å takle en større sosial krets, visstnok.

Går det virkelig an å generalisere dette? Gjelder det alle barn? Er det på treårsdagen de er klare til å forlate mor, få en sekk på ryggen og omgås andre unger?

Barn er ulike. Også mine tre. De lå i samme mage, har samme foreldre, er vokst opp i samme miljø, med de samme omsorgspersonene, og har halvannet år mellom seg. De er såkalte pseudotrillinger. Likevel er de ulike, som natt og dag og morgen og skumring.

Den eldste hadde vi hjemme til han var to. Han vennet seg aldri til barnehagen, og falt først ordentlig på plass i seg selv da han begynte på skolen. Den mellomste kunne ikke få begynt i barnehagen raskt nok. Da han var ni måneder ville han gå på småbarnsavdelingen med storebroren, og vi fikk ham knapt hjem igjen etter endt dag. Tredjemann var et sted midt i mellom. Det var litt tid med tilvenning, men stort sett var han blid og fornøyd, og det kunne komme noen tårer ved avskjeden.

Ingen filtre

Ja, tårer kan komme når du forlater barnet. Følelser i flytende form. Det er ikke noe annet enn det. En normal reaksjon når mamma eller pappa, som har vært sammen med barnet hver dag i et helt år, eller lengre, blir borte i flere timer og noe helt nytt starter. Det er en sunn reaksjon. Og det er en ufiltrert reaksjon. Små barn har ikke lært å regulere følelsene sine ennå. Det hender jeg har lyst til å brøle når bussen er forsinket eller grine når det ikke er mer kaffe igjen på jobben. Men jeg klarer å ta meg sammen. Hos et lite barn kommer alt ut slik det er, i fullt monn, og vel så det.

Det beste du kan gjøre for ikke å sitte med mageknip bak kontorpulten er å ringe barnehagen. Går det bra med ham nå? Da vil du trolig høre latteren hans. Eller få høre at han er travelt opptatt med å grave en viktig grøft i sandkassen.

192292349.jpg

Barnehagestart
Foto: Shutterstock

Vil ikke hjem

Og når klokken endelig er hentetid, og du har hastet hjem fra jobben, risikerer du å få et raserianfall i fleisen. Hun må pusle ferdig først, må vite! Og etterpå skal hun ta på seg den rare blomsterhatten. Bare en gang. Se da, mamma. Og så må hun selvsagt gi hadet-kos til alle i barnehagen. Og når du endelig har fått henne i klærne må hun ned i søla og lage bare en kake til, og du må gå etter med de fine støvlettene dine og løfte henne med deg, mens kåpen din får lekre brunpletter (mammamote?). Og dere ser ut som dere har wrestlet i leire og du vet hva du trenger, mer enn Reimadresser og forede votter og Merino-ull og matpakker: En hvit engangsdress. Du vet, en sånn som får deg til å ligne en astronaut, og som kan vrenges av når dere (endelig) er hjemme.

Les også: Å kalle noen sutrete er den nye hersketeknikken

Ferie på jobb

Neste dag skal du nyte tiden på jobben. Drikke kaffen din i fred og ro. Gå på do uten at noen prøver å bryte seg inn. Spise lunsj uten å mate en kålmark med den andre hånden.

Jobben blir rett og slett noen timers ferie hver dag. Nyt de timene. Og husk romdrakten når du skal hente i barnehagen etterpå.

God barnehagestart, kjære mamma!

 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale