Blogg: Å stemple noen som «sutrete» er den nye hersketeknikken

Kristine Storli Henningsen
Foto: Erlend Dalhaug Daae/VG
«Hvorfor har du fått barn når du ikke vil være sammen med dem?»

Kristine Storli Henningsen blogger for VG Familieklubben og på Antisupermamma.

«Herlighet, for en sutrekopp du er.»

«Dette er bare sutring, jo!»

«Nei, dette var i overkant sutrete, synes jeg.»

Nå tror du kanskje dette er utsagn fra mammaer som snakker til barna sine? Nei, det er mammaer som snakker til mammaer.  

Subtile hersketeknikker

På mange måter kan dette kalles den nye hersketeknikken, å stemple hverandre som sutrete hver gang det kommer noe som er mindre positivt enn et facebook-innlegg fra kjernefamilien i Syden.

Som for eksempel da jeg skrev et blogginnlegg om at jeg synes det var altfor mange kakeavslutninger før ferien (ikke enkelt å få til med tre barn og full jobb). Eller jeg skrev et innlegg i juli om at jeg var sliten av ferie. Godt inspirert av mail og meldinger fra haugevis av mammaer, som følte seg utslitte og lei og ikke turte å si det til en kjeft. For gjorde de det, fikk de det berømmelige svaret: Du er jo heldig som har dem, da.

Les også: Fra kjernefamilie til stjernefamilie

Folk tør sjelden å kalle det sutring, ansikt til ansikt, da pakkes det bedre inn. Hvis du søker på sutring på nettet, derimot, vil ordet florere i såkalte mammagrupper.

Endeløse fridager

Mammaene skrev åpent til meg om hvordan de slet med å kose seg. Om hvor frustrerte og slitne de var. Om hvordan alle innleggene fra lykkelige familier på sosiale medier fikk dem til å føle seg enda dårligere, og skammen var komplett. Sammen med den dårlige samvittigheten og den enda dårligere selvfølelsen. Hvorfor i all verden får alle andre det til, og ikke jeg?

Derfor tenkte jeg at jeg ville være en slags motpol. For jeg synes også ferien er lang, og jeg er ofte sliten etterpå. Da jeg hadde tre bleiebarn og en virrete bikkje husker jeg helger og ferier som endeløse, og ikke på en god måte. Alt jeg fokuserte på var å overleve til barnehagen startet opp igjen. Nyte hvert sekund? Jeg forsøkte å nyte enkelte sekunder. De mellom bleieskift og mating og søvnløse netter og kolikkskriking og tannfelling. Og disse såkalte ”soseferiene”, der man bare skal surre rundt hverandre med barna rundt beina, var alt annet enn enkelt med ”saltobarn”, som helst vil turne seg gjennom hele huset og ut av verandaen. Hele tiden. Jeg lengtet etter den strukturerte og organiserte hverdagen. Med rom for lading. Fristundene på jobb. Lik mange andre mammaer.

Tre velkjente utsagn

Etter den første kommentaren (”nei, dette synes jeg var sutrete”) kom den andre, velkjente frasen: Hvorfor har du fått barn når du ikke vil være sammen med dem?

Og til slutt den obligatoriske: Nyt hvert sekund, for plutselig er barna store!

Endel klisjeer er sanne. De tre ovennevnte er bare snåle.

Bare eufori?

For det første: Hvorfor skal vi bare vise følelser og tanker som er på den gule siden av skalaen? Glede, takknemlighet, eufori, harmoni. Hvor skal vi gjøre av alle de andre følelsene vi er utstyrt med - tristhet, sinne, frustrasjon, nedstemthet? Hvor blir det av disse følelsene hvis vi ikke uttrykker dem? Forsvinner de bare?

For det andre: Hvem har sagt noe om å ikke ville være sammen med barna? Vi dødelige mammaer vil bare ha små pauser. En balanse, der det er rom for både oss og barna. Og en ventilasjonsluke til andre mammaer som forstår, når frustrasjonsnivået sprenger skalaen eller du er så sliten at du føler du går med fotlenker av bly.

For det tredje: Hvem pokker er det som klarer å nyte hvert sekund av småbarnslivet? Jeg tror ikke jeg hadde klart å nyte hvert sekund med Elvis en gang. Livet er skrudd sammen så følelsene svinger. Heldigvis. Ellers hadde tilværelsen blitt uutholdelig. Flat og kjedelig. Konstant eufori er du bare tilnærmet når du er stormende forelsket, og nettopp derfor går den alltid over etter en stund. Det er rett og slett ikke fysisk mulig, kroppen håndterer det ikke.

Morgen-lego og kveldslegevakt

Jeg har ikke klart å nyte legobygging før soloppgang, måltider der kjøkkenet ser ut som en leirebrytingsarena, kjøre til legevakten med hjertet til halsen, få en bæsj i hånden, som jeg tror er en kake, når jeg forsøker å ta en telefon.

Det er ikke alt jeg savner, eller kommer til å savne. Men jeg synes tilværelsen blir bedre og bedre, jo større barna blir - og det blir flere av sekundene jeg nyter enn de jeg føler noe annet.

Les også: Blir man lykkeligere av å ha barn?

Dessuten trenger jeg ikke panisk å dele alle lykkeøyeblikkene, selv om de også er der. De tipper jeg du får mer enn nok av ellers. Jeg forsøker å sette lys på den mindre glamorøse delen av småbarnstilværelsen. Fordi den er der. Rett og slett. Enten vi vil eller ikke.

Klem, ikke stempel

Vi lærer at vi skal være varsomme med å bruke ordet ”sutring” til barna. Det kan være de er lei seg for noe som har skjedd i barnehagen, er slitne, føler noe de ikke klarer å sette ord på. Sånt. Da er det viktig å møte dem på disse følelsene, fremfor å avskrive dem som noe negativt. Den samme regelen burde gjelde for mammaer seg i mellom. Når noen står frem og tør å si at er slitne, lei, frustrerte, triste, trøtte – og føler de ikke fikser oppgaven – så trenger de et aksepterende nikk. En sjokoladeplate. Et støttende smil. En pose popcorn. Et bekreftende nikk. Et glass vin. En god klem.

Alt annet enn å bli stemplet som en sutrekopp.

Les også: Møt Familieklubben-bloggerne

 

 

 

Bli medlem i Familieklubben (helt gratis!) og les flere spennende saker på Familieklubben.no

Følg også Familieklubben på Facebook

Bakgrunnsbilde, helt gratis Helt gratis!

Bli medlem!

Meld deg inn i Familieklubben og få tilgang til spennende og relevante nyheter for deg med barn. Det er selvfølgelig helt gratis!


Allerede medlem?

Om Familieklubben

Familieklubben er VGs familieside. Når du blir medlem får du tilgang til spennende og relevante artikler om oppdragelse, digitale medier, aktiviteter og barnemat – og mye annet. Som medlem vil du også kunne få tilsendt relevante vareprøver fra ledende merkevarer. Medlemskapet er helt gratis, og du kan når som helst melde deg ut igjen.

Les mer Lekeplass

Gard Steiro

Ola E. Stenberg

Marthe O. Reienes

Alexander Hagen

Verdens Gang AS

E-post: familieklubben@vg.no
Sentralbord: 22 00 00 00

Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)

Kopiering av materiale fra VG Nett for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale